Stikkordarkiv: Neo

Tordenvær

I dag var det tordenvær for første gang, for Neo sin del. I alle fall var det første gangen vi la merke til at det tordnet.

Det begynte mens vi var ute og gikk tur. Plutselig lynet det, og så smalt det. Men det gjorde ikke noe. Vi fortsatte å gå, og snuse. Ettersom det så ut til å bli kraftig regnvær gikk vi hjem igjen.

CIMG0150

Der satte vi oss på verandaen og fulgte med på tordenværet som gikk over Mjøsa. Det var ganske fascinerende… Heldigvis brydde ikke Neo seg noe om det, vet ikke om han la merke til det en gang.

Skogstur

Etter utrolig mange deilige og varme dager, i solen… Kom det en varm dag, men uten så masse sol. De dagene det har vært masse sol og godt og varmt har Neo variert med å ligge og sole seg, og å ligge inne på det kalde gulvet. Tilpassningsdyktig gutt altså. Det skal han ha.

Vel.. Vi bestemte oss for å gå en tur i skogen. Siden det var varmt, men ikke stekende sol, tenkte jeg at vi kunne gå en ganske lang tur. Utstyrt med det meste la vi i veg. Vi kom ikke så langt egentlig… Oppe i skogen, kunne Neo få lov til å gå litt løs. Rett etter at jeg slapp han ble jeg gående et stykke forrann, tror han fant noe spennende å lukte på. Siden jeg er veldig redd for slanger (les alle slags krypdyr) går jeg med blikket veldig nøye festet på bakken, slik at jeg er klar til å evakuere om noen slanger skal vise seg.

CIMG0087

Siden Neo gikk litt bak meg snudde jeg meg for å se om han kom, det gjorde han ikke. Kanskje like greit, for i skogkanten en 10 meter unna meg der står fru elg og hennes to søte barn. Hrmf… Som den uerfarne skogsvandrer jeg er, måtte jeg se to ganger, den hadde jo ikke horn, og da kan det kanskje være en hest? Men nei… Det var en elg.

For å avlede Neo løp jeg mot han, for det er så gøy at da følger han kjapt etter. Så fikk jeg han til å sitte, og vi tok på båndet igjen, og så gikk vi sammen tilbake til elgene og så litt på dem. Neo la ikke sånn veldig merke til de der elgene, for det var noen blomster i nærheten som luktet minst like godt. Sånn for sikkerhetsskyld snudde vi og gikk hjem. Det ble en mye kortere tur enn hva jeg hadde tenkt, men en mye mer begivenhetsrik tur da.

Bading

Jeg er fortsatt ikke helt sikker på det der vannet. Det er morsomt og fange pinner, de flyter jo tilbake til meg etter at de har landet i vannet. Noen ganger flyter de vekk fra meg, og da kan de ha det så godt.

Jeg lurer litt på hvor alle steinene som blir kastet blir av, har forsøkt å snuse meg frem til de, men det er ikke så lett det er jo så mange av de.
Det er greit så lenge jeg har fast grunn under føttene, men jeg har ikke tatt sjansene på å gå lengre ut enn det, vet jo ikke helt hva som skjer da.

Det blir påstått at jeg da kan svømme, men jeg er ikke sikker. Dersom mamma’n og pappa’n min hadde vært litt tøffere så hadde de jo blitt med meg uti og vist meg det der. De er tydeligvis ikke så veldig interessert i de pinnene og steinene.. De påstår det er for kaldt, men jeg tror ikke noe på dem. Det er jo deilig!

CIMG0186

Da vi var på Minnesund hos Marianne og Glenn så ble jeg så ivrig at jeg dukket under med hele hodet, det var ikke meningen og det var veldig skummelt. Jeg ble litt redd, men Glenn er en tøffing, han vasset uti sammen med meg og hentet igjen en tøff pinne (han kastet den etter min mening alt for langt ut). For å vise at jeg ikke var pinglete, så gikk jeg etter han, et stykke… Så stod jeg der og ventet på han, han hadde jo mye lengre ben enn meg og kunne derfor gå mye lengre ut.

Ut på tur….

Neo elsker å gå tur og nå har vi funnet en «ny» vei å gå. I skogen, rett ovenfor der vi bor, kryr det av skogsveier og stier og derfor kan vi plutselig havne en plass vi aldri har vært før. (Det sier vel kanskje mest om hvor lite vi kom oss ut før vi fikk Neo. Har jo bodd her i fire år.)

Vi pleier å lure oss til å slippe Neo løs og da kan det være lurt å gå litt «off-pist». Sjansen for å møte noen blir mindre og Neo ELSKER å flakse rundt. Han går sjelden mer enn 10 meter foran eller bak oss uansett og kommer stort sett når vi roper på han…. hvis det bare ikke skjer noe som er mer spennende akkurat da.

IMAGE 009

Bildet er tatt med kameraet på mobilen. Yes… har ny mobil. 🙂

Tur

Neo er glad i å gå på tur. Stort sett så går vi bare rundt om kring i nabolaget her. Vi er veldig heldige og bor på toppen av et stort boligfelt, ovenfor oss er det masse skog. Jippi! Av og til går vi bare rundt i gatene ved oss. Det har vi måttet gjøre en del av i vinter, fordi det har vært så altfor masse snø i skogen. Ingen stier eller veier som har vært brøytet. Nå er det jo endelig klart for å gå i skogen igjen. Det er fint. Da hender det vi bryter båndtvangen litt. Da blir Neo overlykkelig og løper frem og tilbake som han vil selv. Han er litt skeptisk og går ikke så langt unna oss og kommer tilbake om vi roper på han. (fordi han vet at når hånda er i lomma kan det vanke noe godt på han, så hehe…)

2006_tur.jpg

 

Går vi tur på kvelden er vi veldig fornuftige alle sammen, vi bruker refleksvester! Ikke alle ser like fine ut, men Neo ser i alle fall proff ut 😉 Han er ikke sånn overseg begeistret for den vesten, men vet jo at det som kommer etter at vesten er på er veldig bra, derfor blir han litt vimsete når han ser den. Kan godt gjemme seg litt, enten ved sofaen eller på dørstokken.. Alt ettersom.

Han har ikke lært seg at betydningen av ordet tur, enda. Han skjønner likevel hva som skal skje når noen tar på seg jakke, sko eller forbereder seg på å gå ut. Han er klar!

VALP

valp_med_tau.jpg

  

Lill’charm-Toller’s Neo Oliver

Den 19. juli 2005 var en fin solskinnsdag. På Gjøvik var det soleseg-vær og i Sandnes kom det 8 valper til verden. En av de var Neo. Han har 6 brødre og en søster. Pappa er Canagold’s Petrie og mamma er Lill’charm-Toller’s Scarlett Ecum.  Tiden fra 19. juli til 9. september gikk tregt. I ventetiden var vi veldig heldige og fikk oppdateringer og bilder av valpene. De var ganske urolige etter hva vi skjønte, så det var ikke bare bare å få tatt bilder av de.

Mens vi ventet på Neo brukte vi masse tid på å diskutere oss frem til et navn. Det eneste vi til tider var enige om var vel at den stakkars valpen måtte få et navn. Det var Øyvind som til slutt fant Neo. Jeg ønsket meg en Noah, en Lukas, en Isak eller kanskje en Leo… Vi brukte også masse tid i dyrebutikker. Kjøpte leker, bur, skåler, turbånd, tannbørste, tannkrem og alt annet den lykkelige selger i dyrebutikken klarte å finne frem.

Utrolig nok kom endelig helgen vi kunne hente lille vennen. Det var så utrolig spennende! Navnet var enda ikke helt klart, og vi viste ikke helt hvilken valp vi kom til å få. Det eneste vi viste om den var at den skulle ha hvit haletupp.

Det var så fint å komme til Sandnes og få se valpene. De var så utrolig søte og små! Mamma’n og pappa’n bodde der begge to, så vi fikk hilst på de også. Pappa’n til Neo var en skikkelig stor type. Oppdretterene synes Neo var det beste navnet, mener å huske vi da stod mellom Neo og Noah. Så da ble det en Neo på oss.  Alle valpene måtte ha et mellom navn på O, Kanadiske byer på O. Da vi så navnet Oliver valgte vi dette. På den måten ble Neo oppkalt etter border collien Oliver. Oliver skal etter hva ryktene forteller være stolt over dette.

Lørdag 10. september.  Endelig! Vi reiste til familien Grude tidlig på formiddagen. Fikk med oss en nybadet og bitteliten, litt redd Neo. Men han var så søt og herlig. Turen hjem gikk veldig bra. Han lå litt i fanget mitt, men for det meste lå han på gulvet ved føttene mine. Vi stoppet og luftet oss litt innimellom. Han var relativt skeptisk til å være unna bilen, så gjemte seg for sikkerhetskyld under den.   Vi var innom Hvittingfoss en tur. Her besøkte vi tante Kari og Magne. Vi var kjempeheldige og traff på Stine, Ida, Maia og Bamse også, og fikk i tilegg servert mat. Både to og firebente. Etter en lang tur hjem kom vi oss endelig tilbake til Gjøvik. Neo hadde klart seg supert hele turen. Ikke ble han kvalm og ikke gråt han. En eksemplarisk valp! (så langt i alle fall)