Posts Tagged ‘Neo’

Der gjelder i høyeste grad også Neo. Han er ikke sjalu, altså. Han mener nok bare at ingen bør særbehandles. Dessuten er han veldig glad i Silulen-salve.

I helgen hadde vi ny veddugnad i godværet på Eina. (Tradisjon nå vel? ) Noen sekker ble med tilbake til Gjøvik og enda fler ble igjen på Eina. Det går i grunn utrolig fort når en er mange som jobber.

Amelia og Neo var selvfølgelig med, men de valgte å ta det hele med stor ro. Makan til bråk fra den motorsaga, altså.

Read the rest of this entry »

Pluto er broren til Eja og bor på Eina hos Egil, Brit og Tonje. Han er av rasen Lhasa apso akkurat som sin "søster". Rasen Lhasa apso stammer trolig fra fjellene i tibet og dermed passer de perfekt inn oppe ved Skrepptjennmyra og lignende plasser på "Væssia".

I Ekeberghallen den 02.02.08, på sin aller første utstilling, gikk Pluto hen og ble best i motsatt (BIM). Gratulerer så mye !!!

Er jeg ikke vakker?

Read the rest of this entry »

Adventstiden nærmer seg over med stormskritt, utrolig hvor fort tiden går. De siste ukene har det vært kaldt på Gjøvik, men så pent! Her oppe i høyden er det tykke hvite busker, snø og rim over alt og på alt, til og med bilen sier Øyvind. Det er kanskje ikke så vakkert. Den som ikke får julestemning av dette må ha andre assosiasjoner til jul enn meg.

Neo har det fint, tror jeg. Han logrer og er glad som bare det når han får lov til å løpe etter isklumper. Han er veldig glad i å spise julepapir og annet papir som havner på gulvet under juleforberedelsene.

Nå kan julefreden snart senke seg over oss. I morgen er det siste arbeidsdag før jul, med julelunsj på jobb fra klokka 13. Etter den tar jeg juleferie. I alle fall frem til 4. Juledag, da skal jeg innom jobben en tur, før det er ferie til neste år Deilig tanke.

Read the rest of this entry »

Etter en litt (?) forsinket oppstart er byggingen nå så godt i gang at vi ser konturene av første etasje. Reisverket i første etasje er oppe og bjelkelaget i andre etasje er stort sett ferdig lagt. Det manglet litt på ”badet”, om vi orienterte oss rett. Vi var inne i ”huset” for første gang i går, og flere overraskelser kom selvsagt. Det virker litt trekkfullt der enda.

Øyvind synes kjøkkenet virket stort, og jeg synes garasjen og huset i seg selv ser større ut enn antatt. Men.. disse inntrykkene kan fort endre seg undervegs. Da vi var der første gangen og så kjelleren synes vi det så lite ut, nå synes vi det så ganske vanlig ut, så vi får håpe det ikke går tilbake til å se lite ut.

Read the rest of this entry »

I flere måneder har vi hørt om denne fantastiske Engelsk Setter-valpen som snart skulle ankomme rett over gangen i Panoramaveien. Bente har besøkt oppdretteren hver helg og gjerne et par kvelder i uka og. Endelig er hun altså her og Neo (og vi andre) har selvfølgelig hilst på henne.

Kjempesøt liten jente full av energi. Neo drøyer nok et par måneder før han sier fra at han ikke liker å bli bokset i nesa. Hun er jo bare en liten valp enda. (og han var minst like plagsom selv…)

Ryktene skal ha det til at hun allerede har blitt med på tur til Knapphaugen. Det tok vel Neo 6 måneder for han orket å tenke på slik en langtur…

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe, har hatt det så travelt med andre ting! Tiden flyr av sted. De to siste helgene har jeg vært sauehund! Det er spennende! Jeg trenger litt opplæring i å finne sauene, men når jeg endelig finner ut at de er funnet, da er jeg klar til å jage de… Med andre ord, jeg er kanskje ikke helt komfortabel med sauehundbegrepet. Men, jeg har hatt tre – fire deilige dager i skogen på Hågår. Fri som fuglen! Fantastisk!!! (dessuten ønsker jeg å presisere at jeg er jo ingen sauehund, med en Nova Scotia Duck Tolling Retriver, men ups… jeg foretrekker betegnelsen selvstendig…)

I år var vi ikke med den første helgen på jakt etter sau, men vi har stilt opp på jakt etter unnasluntrerne, og det har gitt god uttelling for nå er alle på plass! De siste sauene kom inn på onsdag, er den siste meldingen vi har fått. Så nå er det bare å holde seg unna skogen, til de er ferdige med å fange Erik Elg.

Read the rest of this entry »

I det siste har de folka mine bare snakket på hus, hus og atter hus. De gir meg jo en kos innimellom og jeg får meg jo en god tur hver eneste dag, men tror du ikke de går og snakker om hus hele veien da og. Jeg prøver å dra de med mot der alle hundebertene er, men vi ender alltid opp med å gå i feil retning. Håpløst.

I dag derimot, var det min tur til å få all oppmerksomhet. Og jeg fikk til og med en gave da mamma kom hjem. “Åhhhh, så fin du ble”, sa hun, men jeg er litt usikker. Er ikke skjerf en sånn damegreie da? Ikke vet jeg hva som står på det heller, men de ser på det og ler. Uansett. Nå er skjerfet på og jeg får det ikke av meg igjen. Jeg prøver å riste det bort, men neida. Huff.

Heldigvis fikk jeg et tyggebein i tillegg. Og jeg så at de puttet masse godteri i skuffen i gangen. En dag finner jeg nok ut hvordan jeg åpner den. Bare vent!