Stikkordarkiv: Bonnie

Takk for meg…

Heisann, da har jeg vært på bybesøk! Og det har totalt sett vært fint, men nå begynner jeg å glede meg til å komme hjem. Ikke for det, jeg har vært så heldig at jeg har fått med sengen min på ferie, og det er behagelig, da vet jeg hvor jeg skal sove og hvor jeg kan slappe av når jeg vil det. Et skikkelig behagelig og kjent hvilested. Men jeg savner livet mitt litt.

Første kvelden her var litt tøff. Jeg ble hentet ganske sent på kvelden, plassert i reiseburet mitt og før jeg rakk noe særlig mer ble jeg dusjet. Hrmf… Det skal sies at jeg fikk masse oppmerksomhet av det. Børsting og enda mer børsting. Og litt kosing. Grunnen til at jeg måtte dusje var vist at jeg måtte freshe meg opp litt for og få draget på noen av byguttene. Og jada, hehe jeg har fått litt draget på Charm. 😉

CIMG0838 CIMG0862

Huset mitt ble plassert ganske midt i stuen, like ved ovnen. Å, så deilig. Jeg liker meg der. Det er et teppe over også, for å få det så lunt som mulig. Jeg har full oversikt likevel, så det er fint å være meg. Jeg har funnet roen i huset mitt nesten hver natt. Det var en natt, natt til onsdag, som jeg ikke klarte det, og da fikk jeg låne matta til Neo. Men det var bare den ene natten.

Lørdag var vi og gikk en tur i byen, de trodde jeg ville like det. Og jo da, det var greit nok. Men jeg ble litt sliten av at Neo stresset sånn. Skjønner ikke hvorfor han stresset slik, det var da ikke så stort.. Men men. Kanskje han ønsket å vise meg hvor mye fint han har rundt seg også, siden han vet jeg har det så fint hjemme hos meg. Ikke vet jeg.

CIMG0847 CIMG0850

Søndag fikk vi besøk av en som heter Ruben, og så gikk vi på tur med han. Og underveis traff vi Bente og Bonnie, så det var litt av et følge inne i skogen her. Men det var en fin tur, hvor det ikke var båndtvang. OG det likte jeg. Det er så deilig å få gå i sitt eget tempo.

CIMG0857 CIMG0860

Mandag var jeg med Neo og Øyvind på jobb. Det var veldig koselig. Jeg fikk låne huset Neo har på jobben, og koste meg der. På ettermiddagen gikk vi en lang tur i snøen. Synes selv det gikk veldig fint, med tanke på hvor korte bein jeg har og hvor mye snø som lå midt i vegen. Det var litt slitsomt, for både Neo og jeg måtte ha bånd, og vi ble ikke enige med Silje om hvilket tempo eller hvilken veg vi skulle gå. Da vi kom hjem var det deilig å hvile foran ovnen igjen.

CIMG0861

Tirsdag var vi hjemme nesten hele dagen. Med unntak av en lang tur midt på dagen. Neo, Silje og jeg gikk en ganske lang tur. Neo måtte gå i bånd mens jeg fikk gå en god del løs. Deilig. Skjønner ikke helt hva han tuller med, men han overhører det når noen roper på han. Og derfor blir de sinte på han. Jeg blir litt nervøs, men skjønner fort at det ikke er meg de maser på likevel. Jeg synes det er greiest å oppføre meg slik at alle er fornøyde jeg, det er da ikke noe koselig med sure og sinte mennesker. Men han er vel litt annerledes laget enn meg da.

Onsdag var vi med på jobb igjen. Det var like fint som sist. Kanskje litt morsommere for det kom så masse mennesker innom. Og disse kunne jeg boffe på. Neo er snill og hjelper meg. Silje var borte den kvelden så vi gikk tur uten henne.

En kveld vi var ute og måkte snø møtte vi en skummel mann, jeg boffet skikkelig på han, men tror jeg dreit meg litt ut for det var ikke postmannen, det var en som bodde her. Men hallo! Hvordan kunne jeg vite det? Men mannen var snill, han klappet meg og snakket med meg likevel. Takk og lov at han ikke ble sinna, det ville jeg ikke likt.

Torsdag gikk vi en tur sammen alle sammen, og det var koselig. Litt kjipt at jeg har fått mensen i dag. Jeg fikk ikke lov til å gå løs. Enda jeg lovet å være lydig, men de sa at det var mitt eget beste. Ikke deg vi ikke stoler på, det er slike gale hannhunder. Og det kjøper jeg. Tror ikke det er noe særlig å bli alenemor på nåværende tidspunkt. For sikkerhetsskyld ligger jeg en del i buret mitt. Neo bryr seg egentlig ikke om at jeg har mensen, men de stoler ikke helt på det. Så setter tross alt pris på at de beskytter meg.

CIMG0854 CIMG0841

Da jeg kom, turte jeg ikke spise noe annet enn min egen mat. Men nå har jeg funnet ut at Neo sin mat er veldig god den og. Han mener min er god, så vi har byttet på litt. Noen har forsøkt å nekte oss, men vi er til tider de aller lureste. Jeg har virkelig falt for et margbein som ligger på gulvet her. Det er nesten slik at jeg håper det blir med meg hjem. Det er jo så kjekt å ha noe å tygge på. Det setter jeg virkelig pris på. Jeg har også fått lov til å ligge litt på fanget i stolene her, og jeg har tatt meg en frihet til å hoppe opp på egenhånd også. Måtte passe på en lue som lå der, for jeg har glemt bamsen min hjemme.

Nå er det bare en dag igjen til jeg skal hjem, og jeg ser frem til å møte familien min igjen. Jeg kommer nok likevel til å savne dagene på jobb og turene sammen med Neo om kvelden. Men borte bra, hjemme best!

Schæferen Figo

Så har det da skjedd. Jeg har blitt lurt. På torsdag fikk jeg beskjed om at vi skulle besøke Mari, Tuva og Figo. Jeg ble informert om at Figo var yngre enn meg, og antok at dette var lett match. Figo så jeg derfor for meg som en søt liten valp. Haha. Først og fremst ble jeg satt igjen i buret i bilen. Jeg trodde jo VI skulle besøke de, ikke bare mamma’n min. Etter litt tid skulle vi ut på tur, Mari og «lille» Figo og så vi. Det hadde vært en fordel om jeg ble forberedt på at Figo var en kjempe stor schæfer, før jeg hoppet ut av bilen. Og han var virkelig stor! Jeg er litt skeptisk til schæfere i utgangspunktet, han her var tredje eller fjerde jeg totalt sett møtte. Så litt forberedelse er vel ikke for mye forlangt?

Første schæferen jeg møtte tror jeg var min første jul, han var jeg så redd at jeg gjemte meg under sparken. For ærlig talt, selv om Eja lekte med han så bryr ikke det meg. Han var alt for gangster aktig etter min mening. Den andre schæferen er nabohunden her. Han heter Charlie, og er veldig stor, han og… Charm og Bonnie mener han er en ok kar, men jeg er ikke så sikker på det. Hver gang vi treffer han så forsøker jeg å gjemme meg, eller være opptatt med noe annet. Selvsagt hjelper det lite, da mine foreldre mener det er så koselig å snakke med Charlie og faren hans… Så kom da denne her Figo’n..

Det første han gjør er å ville hilse, ikke sånn rolig, men litt voldsomt! Jeg for min del setter meg tett inntil bilen og forsøkte egentlig å ignorere hele typen. Men han tok ikke hintet. Jeg liker ikke slike voldsomme store hunder.

Vi kom oss da ut på tur, jeg kunne godt tenkt meg en annen type tur men, ok tur er tur. Figo forsøkte virkelig å hilse på meg. Han ga seg ikke. Etter hvert slapp jeg å gå i bånd, det var ok for da kunne jeg gå litt bak de andre. Men ikke for alt i verden om jeg gikk forbi Figo! No way!

Siden jeg ble litt nysgjerrig på denne ivrige glade store hunden, passet jeg på å lukte i alle fotsporene hans. Dersom han la seg ned i snøen, passet jeg på å tisse der etter at han var gått.. hehe på den måten ble jeg litt sjef. Føler meg nemlig en anelse underlegen med tanke på størrelsen hans.

Totalt sett gikk turen veldig fint, det var utrolig deilig å få en tur i dagslys nesten midt i uka. Og nå i ettertid ser jeg at jeg kanskje var litt vel reservert.. Håper jeg ikke fornærmet han veldig, for det ville vært dumt i tilfelle vi skal treffe de igjen snart.

Jeg har blitt fortalt at han er veldig rolig inne, ligger pent i buret sitt… Boffer ikke når det ringer på, hvordan klarer han det tro? Og han stjeler vist ikke Tuva sine leker. Jaja… Har heldigvis bare mine egne leker hjemme jeg. På jobb må jeg jobbe hardt med meg selv for å la Anea sine leker ligge i fred, ikke like lett alltid, de er jo så spennende!

Så, unnskyld Figo, men jeg føler jeg ble feil informert, det får være min unnskyldning på at jeg var så redd deg.