For noen dager siden var Christine og Amelia ute og lekte i snøen. Veldig gøy!

Da vi mangler litt akebakkemateriale i hagen har vi startet jobben med å lage en fra verandaen og ned i hagen. Hadde vi tenkt på det i fjor ville vi vel hatt en akebakke som kunne utkonkurrert selveste Hovdebakken, nesten, mens i år er den temmelig puslete. Men hvem vet?!

Christine har til gode å teste den lille bakken vår, men hun synes det var utrolig gøy å sitte på akebrett i litt rask drafart. Så nå gleder vi oss til noen fine aketurer!!!! Fastland here we come! Eller andre bakker man kan komme over i nærmiljøet her!

 

Engler i snøen har det ganske gøy, og jeg tror faktisk at Christine vinterbarn liker snøen. Kanskje virker det veldig kjent og godt, med tanke på at hun de første månedene kun så snø og kulde. Hvordan man ser kulde vet jeg ikke….. :S  Men jeg er ganske sikker på at jeg har en viss peiling på at man merker den i alle fall…

Men vinteren kan være litt gøyal også!!! Tross med vinterdresser man ikke liker, på grunn av manglede elskbare farger og veger (!) Det er ikke bare bare, men man kan vist kose seg likevel.

Etter to uker fri fra barnehagen var ikke Amelia helt i modus til å reise i dag… Nå er det utrolig stille her hjemme og jeg lurer litt på om ikke Christine er en anelse forundret…. Jeg synes det var litt koselig med God Morgen Norge, i steden for Disney Junior

 

Så var det slutt, i alle fall hos oss. Januar er her, og det er 11 måneder til vi ser julemor og julefar igjen. Til Christine sin bursdag, som ble feiret 1. advent pyntet vi med to nisser på trappa og disse ble nokså passende kalt julemor og julefar av husets 3-åring. Nå i dag, da vi la de samme nissene på loftet hadde de byttet navn til Amanda og Preben….

Her burde jeg naturligvis hatt bilde av den julepynta trappa vår, men det tror jeg rett og slett ikke vi har… Undertegnede har antagelig til gode å gå ut døra eller noe i jula… Eller kanskje vi rett og slett ikke kom oss ut på grunn av det merkelige dørhåndtaket vårt?

 

Juletreet fikk stå inne her i nesten to uker, men i dag ble det pakket vekk. Januar er ingen julemåned for meg. Jeg liker ventetiden før jul, og synes det er koselig å pynte da. Når jul-og nyttårshelgen er over synes jeg derimot julepynten har gjort sitt, og er klar for normalen igjen.

I år fikk jentene sitt eget juletre, i kjelleren. Her hadde jeg tenkt Amelia skulle få pynte treet med temmelig frie tøyler, det var bare det at julen kom så fort i år. Jeg mente å kjøpe treet i god tid, men det kom i hus 22. desember, utpå kvelden. Da lå Amelia over hos mamma (sin mormor), og vi hadde fullbookede dager frem til 3. dag, derfor pyntet jeg det selv. Amelia fikk lov å pynte treet i stua sammen med meg, og hun har pyntet oldemor Synnøve sitt juletre i år, så hun taklet et ferdig pyntet tre veldig bra. Men, altså, tilbake til dette treet. Jeg pyntet det med belysningen jeg hadde på juletreet jeg pleide å ha på rommet mitt da jeg var liten. Jeg husker fremdeles den herlige følelsen av å legge seg i sengen (den Amelia sover i nå), og se rommet badet i svakt nydelig lys. Jeg husker jeg og Stig Anders måtte dele de fargede pærene, for vi hadde to belysninger, en med hvite vanlige pærer og en med fargede. Vi ville begge ha den med farger, og løsningen ble fem hvite og fem fargede pærer på hver av oss. Nå er jeg usikker på om diskusjonen kanskje ville vært en smule annerledes… En annen ting jeg har problemer med å glemme er barnåler i gulvteppe på rommet mitt. De små spisse nålene var antageligvis tett ved håpløse å få vekk, og jeg mener å huske vi slet med barnåler i månedsvis. Kanskje dette har traumatisert meg….

 

…høyt i toppen den blanke stjerne, men den grønne duppeditten for å få festet stjerna og lyset er forsvunnet, så her ble det den skakke lysende stjerne. Populært uansett. Pynten er som man ser røde kuler, men også noe hjemmestrikket. Det er tre kuler og kurver laget av min mormor. Koselig!

Nå er vi klare for 2. januar. Planleggingsdag i barnehagen, vanlig hverdag og nok klesvask og husarbeid til å holde oss temmelig opptatt resten av dagen (og uka)…

Da har vi kommet til årets aller siste dag, og for et år det har vært. Det har skjedd mye siden forrige jul. Neo stakkars har blitt tante. Og som seg hør og bør for tanter har han samtidig blitt matvrak…

  Fortsett lesing av →

Da er det romjul. Pakkehysteriet er lagt bort for et års tid og nå er det familiehygge som skal stå sentralt. Spesielt hyggelig er da når Christine har øyekatarr (dog på hell), snørr og tre tenner som gleder seg til å vise seg frem. Følgende av tannhysteriet er anti-soving. Dette foregår ved at Christine sovner og våkner ca hvert 10 minutt… Tror ikke hun er så positiv til tenner.  Sånn ut over dette tror jeg vi må ha vært veldig snille i år, så mye fint som vi fikk i går. Tusen takk!

Det som likevel forunderer meg stort er hvorfor disse tennene skal være vonde mellom 1900 og 0700 og ikke nevneverdig plagsomme mellom 0700 og 1900?? Det lurer jeg på.

Det er jo skummelt å vise bilder av noen av julegavene, for da kan det virke som man er mer glad for en gave enn en annen. Det er ikke sant altså, og det som er greia er jo at vi var borte julaften. Jentene fikk derfor ikke lov til å pakke ut alle lekene fra eskene. For det var en anelse  kaos som det var. Akkurat nå er jeg litt usikker på de her pakkene, der alle står i poser og esker på vaskerommet klare for å finne sine nye plasser. Det tror jeg ikke blir i dag, selv om det var planen. Det er litt spennende, for først pakket vi opp alle i går og nå når vi har fått de hjem blir det nesten som en julekveld til da vi skal pakke de ut av transportbagene Spennende!

Christine fikk en dukke som krabber, og jeg er litt usikker på om jentene forstår at det er en dukke og ikke en levende baby

En innpakning som slo an hos Amelia var pakken fra en viss onkel, pakken var pakket inn i Hello Kitty papir og interessen ble vekket i det pakken ble lagt under treet. For hvem i alle dager kunne den pakken være til, som var så fin. Innholdet var også ganske populært, da deler av gaven med ble med inn i farmor sin seng i natt. Farmor og Amelia har derfor delt seng med et strykejern…  En annen innpakning som falt i smak var årets pakke fra noen venner av Øyvind sin familie i USA. Pakken var nemlig fra Dora, og hvem andre kunne den vel være til enn Amelia? Hun var i alle fall sikker i sin sak og jubelen ble ikke mindre over å finne en Dora lommebok full av Jelly Beens….

Kjære alle sammen, vi gleder oss videre til noen herlige fridager. Her skal det lekes med små hunder og dukker, vi skal se film, lese bøker, tegne pusle puslespill, spille spill, drikke vin (!) og vi skal leke butikk og servere kaffe, vi skal kjøre traktor og ikke minst skal det holdes flere konserter….