VALP

valp_med_tau.jpg

  

Lill’charm-Toller’s Neo Oliver

Den 19. juli 2005 var en fin solskinnsdag. På Gjøvik var det soleseg-vær og i Sandnes kom det 8 valper til verden. En av de var Neo. Han har 6 brødre og en søster. Pappa er Canagold’s Petrie og mamma er Lill’charm-Toller’s Scarlett Ecum.  Tiden fra 19. juli til 9. september gikk tregt. I ventetiden var vi veldig heldige og fikk oppdateringer og bilder av valpene. De var ganske urolige etter hva vi skjønte, så det var ikke bare bare å få tatt bilder av de.

Mens vi ventet på Neo brukte vi masse tid på å diskutere oss frem til et navn. Det eneste vi til tider var enige om var vel at den stakkars valpen måtte få et navn. Det var Øyvind som til slutt fant Neo. Jeg ønsket meg en Noah, en Lukas, en Isak eller kanskje en Leo… Vi brukte også masse tid i dyrebutikker. Kjøpte leker, bur, skåler, turbånd, tannbørste, tannkrem og alt annet den lykkelige selger i dyrebutikken klarte å finne frem.

Utrolig nok kom endelig helgen vi kunne hente lille vennen. Det var så utrolig spennende! Navnet var enda ikke helt klart, og vi viste ikke helt hvilken valp vi kom til å få. Det eneste vi viste om den var at den skulle ha hvit haletupp.

Det var så fint å komme til Sandnes og få se valpene. De var så utrolig søte og små! Mamma’n og pappa’n bodde der begge to, så vi fikk hilst på de også. Pappa’n til Neo var en skikkelig stor type. Oppdretterene synes Neo var det beste navnet, mener å huske vi da stod mellom Neo og Noah. Så da ble det en Neo på oss.  Alle valpene måtte ha et mellom navn på O, Kanadiske byer på O. Da vi så navnet Oliver valgte vi dette. På den måten ble Neo oppkalt etter border collien Oliver. Oliver skal etter hva ryktene forteller være stolt over dette.

Lørdag 10. september.  Endelig! Vi reiste til familien Grude tidlig på formiddagen. Fikk med oss en nybadet og bitteliten, litt redd Neo. Men han var så søt og herlig. Turen hjem gikk veldig bra. Han lå litt i fanget mitt, men for det meste lå han på gulvet ved føttene mine. Vi stoppet og luftet oss litt innimellom. Han var relativt skeptisk til å være unna bilen, så gjemte seg for sikkerhetskyld under den.   Vi var innom Hvittingfoss en tur. Her besøkte vi tante Kari og Magne. Vi var kjempeheldige og traff på Stine, Ida, Maia og Bamse også, og fikk i tilegg servert mat. Både to og firebente. Etter en lang tur hjem kom vi oss endelig tilbake til Gjøvik. Neo hadde klart seg supert hele turen. Ikke ble han kvalm og ikke gråt han. En eksemplarisk valp! (så langt i alle fall)

Talas, hej!