Ikke helt gunstig å skaffe seg en hobby som omhandler å lese MASSE interiørblogger. Det er jo så mange som har det SÅÅÅÅ fint. Japp, og da blir man litt inspirert selv også da. Men problemet (sånn om man ser bort fra bruk og kast mentalitet og alt det der) er jo litt å finne sin egen stil. Jeg har noen favorittblogger, men det morsomme og frustrerende er egentlig at de står for helt forskjellige stilarter. Så jada, copycat er ikke så lettvint.

Akkurat nå ønsker jeg meg noen nye lamper i loftstuen. Japp, det er høst og i grunn ganske upraktisk at vi ikke har noe særlig lys der. Lysene i taket virker ikke, av for meg ukjent årsak. Eller de virker om jeg skrur på hovedbryteren i huset, men jeg får ikke dimmet de (det får jeg ikke på badet nå heller, og der har det gått en drøss pærer, igjen). Nok om det. Jeg ønsker meg en lampe som kan “henge” over sofaen og i tillegg kanskje et par lekre lamper i vinduet… Ikke så lett å finne, men jeg kan tenke meg en av disse til å “henge” over sofaen.

Jeg har også lyst på noe litt klassisk, stort og tungt i vinduskarmene slik at rommet får litt varme… Helt hva jeg vil ha vites ikke, men jeg tror jeg vil starte med nye puter i vinduskarmene, da de vi har er temmelig nedsunkne… Så tja, jeg ville ikke sagt nei takk til noen store gode nye sitteputer… Japp, som dere skjønner, en shoppingrunde er på sin plass. Kanskje?! Synd man ikke får handlet ALT på nett hehe

Og så kunne jeg tenke meg et par “lyshus” i de store vinduene våre, kanskje noen store hvite sinkhusk kunne gjort seg?! Men føler i tillegg det er greit med litt elektrisk punktbelysning, for det er jo ikke bestandig det passer seg å tenne lys, desverre. Så da kunne kanskje denne søte lampa (x2)  fra Ikea passet?!

Japp, men enn så lenge får jeg vindusshoppe på nett, det er ikke så ille det heller!

(lampa frank er fra bohus, puta fra kremmerhuset, Årstidslampa er fra IKEA og Zinkhuset fra nydelige frk-doris. Alle bildene er “lånt” fra disse sidene (som alle er verdt et besøk)… Tusen takk! )

—-

Jeg liker i alle fall husene Fant noen fine hus til en ganske rimelig pris hos Skeidar, så da så Lykta er fra Plantasjen.

For noen dager siden var Amelia, Christine og jeg en tur hos min mormor, her i huset også kalt Oldemor Anna. Amelia elsker å gå på besøk til oldemor Anna. Hun blir veldig glad når vi spør om vi skal ta oss en tur. Jeg tror det kan ha en sammenheng med at oldemor Anna er veldig snill, flink til å se og snakke med Amelia og har prikker…  Amelia er nemlig veldig glad i prikker!!!!

For veldig lenge siden fikk Amelia en liten bøtte full av prikker av Oldemor Anna. Og besøkene etter bøttegaven forsøkte hun seg på å ta med bøtta tilbake til oldemor Anna, med et håp om påfyll.. Om hun fikk påfyll??? Selvsagt

Vi andre synes også det er veldig fint hos oldemor Anna. Sist vi var innom fikk vi grytekluter hun hadde strikket til oss. Det var utrolig fint gjort, for hun hadde strikket like til Amelia sitt hus og til oss! Eneste størrelsen som var litt forskjellig! Flinke mormor!!!!

Nå er det kanskje ikke så lett å se størrelsesforskjellen på disse bildene, men det er litt forskjell i antall masker for den som kan å se slik.

Nå virker det kanskje som vi går til oldemor Anna kun for å få ting, men vi gjør ikke det altså. Vi går dit fordi det er veldig koselig å besøke mormor. Vi er veldig glad for at du bor rett her borte!!!!

For noen år siden forstod jeg overhode ikke greia med bokstaver i interiøret. Jeg kom over det… Og vi har en del bokstaver, og jeg funderer på om vi skulle hatt flere…. Jeg har hatt litt samme greia med oliventre, er det liksom noe da. Og nå, nå har vi et oliventre på badet. Jeg ble SÅ fornøyd. Jeg synes nemlig det passet veldig bra, så da får vi se da hvor lenge dette er perfekt

Amelia og jeg har hatt en fin fin dag. Vi har shoppet og kost oss på tur alene. Vi besøkte Skeidar (som forøvrig har noen fine hvit lakkerte zinkhus…to be continued). Ellers har vi vært på Europris og handlet lørdagsgodt. For sikkerhetsskyld stod vi parkert lengst unna inngangen og det regnet noe så skrekkelig at vi ble kliss-klass begge to, men dette hindret oss ikke i å dure innom Plantasjen en tur på veg hjem. Vi har og hatt koselig kaffebesøk av både bestefar og morfar, sovet på sofaen (amelia) og vært på kafè! Jeg synes dette ble en veldig fin dag!  God helg!

Til Amelia sin første bursdag fikk jeg (og Øyvind) det for oss at vi skulle bake noe tøft. Ingen av oss hadde vel noen sinne pyntet noe mer avansert enn en vanlig bløtkake, så med en god del pågangsmot gikk vi på og laget både sjokoladekake båt og prinsessekake. Jeg husker ikke sånn helt, men mener å huske sjokoladekaka ble god. Prinsessekaken var også god, for mamma laget bunnen, men desverre ble vårt første møte med rosa smørkrem litt vel mye, og smakte rett og slett smør.  

Prinsessekaken, om jeg ikke husker helt feil så brukte vi “vanlig” sukkerbrød, bare at det var firkantet, delte det i to og pyntet med kremfløte blandet med jordbær for å få den rosa fine fargen. VI kjøpte 2 “rullekaker” og delt ei to, og så satte vi store kremmerhus oppå. Kremmerhusene kjøpte vi i en isbar hvor vi fikk store kremmerhus. Disse pyntet vi med smørkrem og strøssel. Kaka er ellers dekorert etter kunstensregler med non-stopp (senre kjent som prikker), hvite hjerter og blonder!

Siden den gang har vi testet ut litt av hvert. Og tja, desverre er det ikke verdens enkleste ting å bli god venn med sprøyteposen og de ulike tipene, men jeg håper etter hvert og få kontroll på sprøyteposen!

For min egen del har jeg tenkt å finne bilde av ulike kaker, og legge ut hva vi har hatt inni og pyntet med.. På den måten kan vi kanskje huske å lage de gode kakene en gang til og de mindre gode kan kanskje forbli glemt?! Dette er ikke ment som noen som helst bakeblogg, men mer som en huskeside for meg selv, og kanskje også som en minnebok?! Men noen kakebakeblogg vil ikke dette bli, selv om ulike kakeinnlegg vil kunne dukke opp i tide og utide!  

Jeg har hentet inspirasjon til mine kaker på nettet, og iden til prinsessekaken fant vi på freia hjemmekonditori sine sider.

“Det var deg og det var meg, det var minner som aldri vil dø, det var evighet og en sol som farga himmeln rød….”  Idyll fra Postgirobygget. I går var en slik dag. Det var latter og det var sang, det var sommerfri, det var ikke sjø da, men vann og det var magi…. I går tok vi med oss selveste sjøstjerna til Amelia og trasket på Fastland. Og det var så gøy! Selvsagt hadde vi ikke med oss kameraet, men vi har da mobiler! Kvaliteten er selvsagt så som så, men alt kan da ikke være perfekt?!

Desverre tok jeg ikke bilde av vogna, men det var litt av et syn! Vi hadde den svarte og hvite gamle Go’n vår, den har utrolig lastekapasitet! Under vogna lå nemlig en diger bag, en parasoll (en slik som passer perfekt på stranda), et pickinic teppe og på styret hang en dukkevogn med Maja oppi. Maja måtte nemlig være med… Mamma’n til Maja orket ikke trille hele veien, så hun endte i Go’n, mens Christine fikk sitte i manducaen. Vi var nok et syn der vi trasket som overlassede pakkesler…. (til informasjon er Maja Amelia sin nyeste dukke, hun kom ikledd bikini og badehåndkle, men har desverre vært utsatt for et litt mindre hyggelig møte med gressklipperen, men det har heldigvis gått bra om man ser bort fra et par kosmetiske greier…) Og angående kosmetiske greier, mobilen til Øyvind har lagt inn noen slike filter helt av seg selv (eventuelt ved hjelp av en spiseglad baby), men alle bildene fra i går ser litt sånn kornete/sensurerte ut

Vel fremme på fastland spiste vi baguetter fra bakeren i byen her, veldig gode og kan anbefales! Bollene også….. Og så var det tid for bading. Brr… Sjøstjerna ble blåst opp, badedrakt tatt på og vi var klare. Amelia og jeg. Skrekk og gru. Vannet var vel det en kan si lettere grumsete, men shit au, vi tar sjansen… Vi vasser litt først, jeg er litt spent på hva Amelia vil synes… Hun vil bade! Og vips så svømmer vi! Amelia stor koser seg i sjøstjerna, akkurat som sist den ble brukt, november 2009….  Etter litt så trenger jeg en pause, jeg kjenner meg litt kald og tenker da er vel sikkert hun det også. Motvillig blir hun med opp igjen. Etter kanskje to minutter kommer beskjeden; Mamma, nå har du hatt lang nok pause!

Jah, så da så… Trenger jeg si noe mer en at vi gleder oss til Mallorca?!

Vi reiste på hytta fredag. Før vi kom oss av gårde var det noen nødvendige ting vi måtte gjøre, så vi kom oss ikke av gårde før utpå ettermiddagen. Sånn ca ti på fire bryter p4 igjennom regnværet et sted mellom Biri og Lillehammer. Det er en ekstra nyhetssending om at det har skjedd noe i Oslo. Det tar ikke lang tid før vi suller oss inn på vg i bilen, takk til smarttelefonen min! VG har ingen informasjon, så det blir ringt og hørt om noen har på nyhetskanalen. Og jada, her får vi napp. Ingen vet likevel hva som har skjedd og det hele er litt surrealistisk. Klokka fire snakker jeg med mamma i telefonen og vi legger på for å få med nyhetene. Det er så rart å tenke på at dette skjedde så nært som fredag. Utover fredags ettermiddagen og kvelden kommer den ene uvirkelige nyheten etter den andre. Det heler topper seg liksom litt da Øyvind lørdags morgen kan informere om at det er helt ville tilstander, jeg kommer ikke til å tro det sier han. Og han har så rett. Jeg kan ikke fatte, jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå at dette kan være sant. Men det er sant. Tv2 sender uten reklame hele helgen, det er den ene grufulle nyheten etter den andre. Vi surfer mellom vantro, sjokk og en ufattelig tristhet. Kontrastene blir vanvittige i det vi setter på barnetv. For nyhtene denne helgen har absolutt ikke vært barnetv, det kan knapt nok kalles voksen tv.

Vi har lest aviser på nett, blogger med ufattelige historier fra overlevende og hørt de mest grufulle historier. Noen ganger føler jeg at jeg må lese og få med meg alt. For jeg føler det er så urettferdig at jeg kan velge når det er nok av grusomme detaljer. Jeg kan velge å ta en pause i strømmen av utenkelige senario. Jeg forsøker å forstå, men jeg klarer ikke. Jeg klarer ikke forstå at dette har hendt.

Vi deltok i dag på Rose og Fakkeltog i byen her. Og det var mektig! Estimert antall deltakere var 9000, ganske sterkt i en liten by som vår. Det var mange sterke inntrykk. Jeg hørte noen ganske unge mennesker snakke sammen før vi startet å gå. Hun ene fortalte at hun gråt, selv om hun ikke kjente noen og da svarte kameraten at han hadde det ikke med å gråte, men da han stod opp natt til lørdag fordi han ikke fikk sove og fikk se antall drepte da gråt han. Og jeg skjønner det så godt.

Jeg håper så inderlig det går bra med alle de overlevende etter denne ufattelige tragedien som har rammet landet vårt. At de på sikt vil fungere normalt igjen, eller så normalt det lar seg gjøre. Dette vi ta tid å bearbeide, men jeg håper og tror vi andre kan være til støtte for de som trenger det. Overlevende, etterlatte, pårørende, hjelpemannskap og alle oss andre vantro medborgere. Jeg skulle ønske jeg kunne gi hver og en av dere en stor bamseklem. Jeg skulle også ønske jeg kunne trykke ctr+Z og delete i virkeligeheten. Desverre kan man ikke det.

Jeg trenger en ny sykkel. Sist jeg fikk ny sykkel tror jeg at jeg var 11-12 år. Den “utkårede” var lilla, med rosa mønster, hadde 18 gir eller så, og fungerte vel greit nok mener jeg å huske. Til de som lurer vil jeg rett og slett bare si at nei, jeg valgte den ikke selv! Men mtp fargevalget kan jeg vel anta at foreldrene mine kjente meg godt nok  Denne lilla farkomsten ble avløst en eller annen gang sent på 90-tallet av lillebror sin hvite og burgunder Kilimanjaro sykkel, og så stopper på en måte sykkelkarrieren min der. Siden vi nå har anskaffet oss sykkelvogn ønsker jeg meg sykkel! Men det er jo så vanskelig å finne sykkel! Eventuelt har jeg startet i feil ende, for jeg vet at jeg ikke vil ha rød eller neonfarger på sykkelen min….

Men altså, nok om den her sykkelen, jeg har funnet hjelmen jeg vil ha! Eller kanskje ikke akkurat denne, men en hjelm fra Yakkay eller lignende tror jeg vil passe perfekt til min ekstremt lette hybridsykkel, med nok gir fra et system som er uten tikking og tøysing, et smart bremsesystem som ikke kludrer seg til eller noe annet rart. Sykkelen skal også være litt jentete, og ikke minst må den matche hjelmen! Og ja, jeg vil gjerne ha støtte og baggasjebrett, og dersom jeg kan få en lekker kurv full av nyplukkede blomster til å henge foran der så ja takk

Mer om hjelmen kan man lese her! Dette er jo rett og slett GENIALT!

(og de føres av sykkelhjelm.no dersom noen liksom på en måte skulle lure veldig på dette her )

Det er flom i distriktet og hva er vel mer spennende enn å følge med på dette? For noen er desverre denne spenningen veldig ekstrem. Den er knyttet til spenningen om hjemmet, arbeidsplassen og ja rett og slett hverdagen vil bestå slik man stort sett har kjent den. Mens for vår del er det ikke så store utfordringer på det private plan. Vi vil selvsagt også bli berørt av skadene i etterkant, men akkurat nå er det en spenning i at dette er en abnormal situasjon. Men vi har veldig medfølelse og tenker på de som er direkte berørt på en helt annen måte enn oss.

Vi tenker ikke da spesielt på han som har funnet seg et nytt fiskevann på parkeringsplassen på CC

…eller jenta som i går fant ut at hun fikk være mer i fred i bassenget på parkeringa på CC enn på Fastland…

Tror forresten med ganske stor sikkert at dette er to helt uavhengige episoder, med litt under et døgn i mellom. Så jeg insinuerer ikke at han gutten fisker etter jenta  ;)

Øyvind og jeg gikk tur på lørdag langs Mjøsa, og det var mye vann da også sånn i forhold til normalen eller hva man sier. Men disse to bildene er tatt på ganske samme sted, lørdagkveld og mandagkveld. Mandag kom vi på en måte ikke like lett rundt englandsodden….

I går kveld tok vi bilde av meg og Amelia nede på Skibladnerbrygga og da jeg tok bilde på samme sted i dag kan man rett og slett konstatere at 30 cm vannstigning faktisk er litt…

Og noen ganger sier et bilde mer en tusen ord, er det ikke noe slik? Derfor ble dette rene bildekavalkaden… Og ja, Gjøvik’s stolthet, den her fontena vår, jeg sier ikke mer jeg….