For noen dager siden var Christine og Amelia ute og lekte i snøen. Veldig gøy!

Da vi mangler litt akebakkemateriale i hagen har vi startet jobben med å lage en fra verandaen og ned i hagen. Hadde vi tenkt på det i fjor ville vi vel hatt en akebakke som kunne utkonkurrert selveste Hovdebakken, nesten, mens i år er den temmelig puslete. Men hvem vet?!

Engler i snøen har det ganske gøy, og jeg tror faktisk at Christine vinterbarn liker snøen. Kanskje virker det veldig kjent og godt, med tanke på at hun de første månedene kun så snø og kulde. Hvordan man ser kulde vet jeg ikke….. :S  Men jeg er ganske sikker på at jeg har en viss peiling på at man merker den i alle fall…

Men vinteren kan være litt gøyal også!!! Tross med vinterdresser man ikke liker, på grunn av manglede elskbare farger og veger (!) Det er ikke bare bare, men man kan vist kose seg likevel.

Her burde jeg naturligvis hatt bilde av den julepynta trappa vår, men det tror jeg rett og slett ikke vi har… Undertegnede har antagelig til gode å gå ut døra eller noe i jula… Eller kanskje vi rett og slett ikke kom oss ut på grunn av det merkelige dørhåndtaket vårt?

Juletreet fikk stå inne her i nesten to uker, men i dag ble det pakket vekk. Januar er ingen julemåned for meg. Jeg liker ventetiden før jul, og synes det er koselig å pynte da. Når jul-og nyttårshelgen er over synes jeg derimot julepynten har gjort sitt, og er klar for normalen igjen.

I år fikk jentene sitt eget juletre, i kjelleren. Her hadde jeg tenkt Amelia skulle få pynte treet med temmelig frie tøyler, det var bare det at julen kom så fort i år. Jeg mente å kjøpe treet i god tid, men det kom i hus 22. desember, utpå kvelden. Da lå Amelia over hos mamma (sin mormor), og vi hadde fullbookede dager frem til 3. dag, derfor pyntet jeg det selv. Amelia fikk lov å pynte treet i stua sammen med meg, og hun har pyntet oldemor Synnøve sitt juletre i år, så hun taklet et ferdig pyntet tre veldig bra. Men, altså, tilbake til dette treet. Jeg pyntet det med belysningen jeg hadde på juletreet jeg pleide å ha på rommet mitt da jeg var liten. Jeg husker fremdeles den herlige følelsen av å legge seg i sengen (den Amelia sover i nå), og se rommet badet i svakt nydelig lys. Jeg husker jeg og Stig Anders måtte dele de fargede pærene, for vi hadde to belysninger, en med hvite vanlige pærer og en med fargede. Vi ville begge ha den med farger, og løsningen ble fem hvite og fem fargede pærer på hver av oss. Nå er jeg usikker på om diskusjonen kanskje ville vært en smule annerledes… En annen ting jeg har problemer med å glemme er barnåler i gulvteppe på rommet mitt. De små spisse nålene var antageligvis tett ved håpløse å få vekk, og jeg mener å huske vi slet med barnåler i månedsvis. Kanskje dette har traumatisert meg….

…høyt i toppen den blanke stjerne, men den grønne duppeditten for å få festet stjerna og lyset er forsvunnet, så her ble det den skakke lysende stjerne. Populært uansett. Pynten er som man ser røde kuler, men også noe hjemmestrikket. Det er tre kuler og kurver laget av min mormor. Koselig!

Nå er vi klare for 2. januar. Planleggingsdag i barnehagen, vanlig hverdag og nok klesvask og husarbeid til å holde oss temmelig opptatt resten av dagen (og uka)…

Vi har fått en stor treåring i hus, og det er ganske rart å se på bilder fra i fjor, forskjellen på to og treåring. For jeg kan ikke si jeg husker at hun har forandret seg, så forandringen må ha kommet snikende…Amelia har blitt kjempestor! (og klok)

Og jeg synes også hun har blitt en  stor unge, hun er i alle fall ikke baby lengre. Men strengt tatt har vi vel ingen baby i hus lengre. Miniprinsessa er jo et år, og da er man vel kanskje ikke baby? Jeg aner ikke hvor grensen går, men for oss er Christine litt baby fremdeles, selv om hun har forvandlet seg masse og ikke minst hatt litt av et første leveår. Vi har lært mye om ting vi ikke hadde tenkt på at vi skulle lære, så nå kan vi blant annet en god del om det å være på sykehus.

Vi har også lært en del om både den ene og den andre luftveisinfeksjonen hos barn (og voksne). Ikke så rart kanskje, når vi i skrivende stund har to unger som får astmamedisin, men ingen unger med astma-diagnose…. Men når vi snakker om diagnoser så har vi to stk i husholdningen som nøffet litt i vinter som var, vi har hatt vannkopper, lus, øyekatarr x-antall ganger og snørra har blitt en del av husholdningen… Men dette må vel bety at vi får en strålende vår, hvor vi har gjort unna all sykdom??

Men selv om vi har hatt vår dose sykdom i år er det ikke det som sitter igjen etter 2011. Vi har hatt aller flest, og veldig mange koselige og friske herlige dager. Det vi venter litt på nå er Christine sine aller første skritt alene. De tror jeg vi med sikerhet kan si ikke kommer i 2011, men kanskje i løpet av de første ukene i 2012???

Vi har og hatt besøk av Tingeling, som tok med seg alle smukkene til Amelia og ga de til babyprinsessene.

Og så har vi vært på ferier, hytteturer, Lilleputthammer og Hunderfossen, og ikke minst en tur på Mallorca. Nå gleder vi oss til en tur på badeland og lekeland, for det rakk vi ikke i året som gikk. Og vi gleder oss til en tur i akebakken, og kanskje kan vi til og med få testet barnebakken på Hafjell???

Vi har også vært veldige heldige, som har fått lov til å dele mange fine stunder med både gamle og unge i familien. Vi har heller ikke mistet noen i nær familie i løpet av året, noe jeg er svært takknemlig for. Ekstra takknemlig er jeg for at vi i vår familie og omgangskrets ble svært lite direkte rammet av sommerens store tragedie. Men jeg sier ikke at vi ikke ble berørt, for det ble vi vel alle sammen.

Til slutt må jeg få skrive et “visdomsord” jeg ble fortalt her en dag, og det likte jeg så utrolig godt, så med disse ordene ønsker vi dere alle et godt nytt år og jeg håper vi sees ofte! Vi gleder oss!!!!

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.