Kategoriarkiv: Neo

Tur

Neo er glad i å gå på tur. Stort sett så går vi bare rundt om kring i nabolaget her. Vi er veldig heldige og bor på toppen av et stort boligfelt, ovenfor oss er det masse skog. Jippi! Av og til går vi bare rundt i gatene ved oss. Det har vi måttet gjøre en del av i vinter, fordi det har vært så altfor masse snø i skogen. Ingen stier eller veier som har vært brøytet. Nå er det jo endelig klart for å gå i skogen igjen. Det er fint. Da hender det vi bryter båndtvangen litt. Da blir Neo overlykkelig og løper frem og tilbake som han vil selv. Han er litt skeptisk og går ikke så langt unna oss og kommer tilbake om vi roper på han. (fordi han vet at når hånda er i lomma kan det vanke noe godt på han, så hehe…)

2006_tur.jpg

 

Går vi tur på kvelden er vi veldig fornuftige alle sammen, vi bruker refleksvester! Ikke alle ser like fine ut, men Neo ser i alle fall proff ut 😉 Han er ikke sånn overseg begeistret for den vesten, men vet jo at det som kommer etter at vesten er på er veldig bra, derfor blir han litt vimsete når han ser den. Kan godt gjemme seg litt, enten ved sofaen eller på dørstokken.. Alt ettersom.

Han har ikke lært seg at betydningen av ordet tur, enda. Han skjønner likevel hva som skal skje når noen tar på seg jakke, sko eller forbereder seg på å gå ut. Han er klar!

17. mai

17. mai er en spennende dag!

16. mai var det dusjing og børsting. Må jo pynte seg til nasjonaldagen.
17. mai våknet vi til overskyet vær. Typisk. Men vi pyntet oss, med dress, bunad og sløyfe. Vi ble veldig fine, det synes vi i alle fall selv.

2006_17_mai.jpg

Dagen startet med barnetog. Det var masse folk og biler, så tok litt lang tid å komme seg til byen, men det gikk. Vi var så heldige at vi fikk låne Frøydis sin parkeringsplass, så da slapp vi bruke tid på å lete etter det i alle fall. Barnetoget så vi isammen med mange kjente. Det var ikke bare bare å være nybadet og pyntet hund, for alle andre var jo også så veldig pynta… Ingen som egentlig ville hilse, i alle fall ikke leke. Ikke veldig mange andre hunder ute heller.

Da barnetoget endelig kom var det veldig spennende. Det første korpset som gikk forbi oss brukte bare trommene sine, det var utrolig spennende! Skulle gjerne lekt litt med de… Så kom det masse mennesker som hastet forbi, det ble rett og slett litt kjedelig å se på. Toget gikk veldig fort, kanskje ikke så rart siden det øsregnet… Men det kom et korps til, og de spilte med mange instrumenter.. Det var litt skummelt for en hund, men likevel fryktelig spennende! Skulle gjerne undersøkt de litt nærmere.

Etter barnetoget gikk vi litt i byen, møtte igjen toget en gang men da var det bare kjedelig. Vi hadde tenkt oss innom Gjøvik gård en tur også, men det var det så mange andre som hadde tenkt og at vi droppet hele prosjektet.
Etter endt bytur slappet Neo av litt i bilen, før 2xgrilling stor for tur! Gøy!

Alt i alt er 17. mai en veldig koselig, slitsom og travel dag! Både for to og firbente!

BURSDAG

10. mai hadde Øyvind bursdag. Dagen ble feiret fredag 12. og lørdag 13. mai. Tre dager til ende, ikke måte på 🙂
Fredag hadde vi besøk av masse mennesker, og en hund. Eja. Eja er morsom å leke med, om hun vil. Det er bare det at stort sett så er det Neo som vil leke, og da gidder hun ikke. Damer…

Og alle disse menneskene da, det var spennende. Har aldri vært så mange her før, i alle fall ikke mens Neo har bodd her. Det var veldig forvirrende, for det satt jo noen overalt, så ikke lett å slappe av. Forsøkte vel kanskje ikke så hardt heller, for ryktene vil ha det til at sengen var tilgjengelig… Uansett, det var veldig koselige, men høydepunktet for Neo kom lørdag. En utrolig fin bursdagsfeiring!

2006_bursdag_oyvind.jpg

Øyvind fikk besøk av hele 3 andre hunder. Ah… Det var så gøy. Luna og Siko kom først. Luna er jo yngst, så hun er tøff å leke med. Må bare være litt forsiktige med de tynne bena hennes. Siko er ikke like leken som Luna, egentlig er han ikke leken i det hele tatt, men han er desto mer spennende. Liten voksen mann og erte på seg. Men det gikk fint, selv om menneskene var litt i tvil først, viste det seg å bare være tull. Til slutt kom Oliver. Han er så tøff! Neo ser nok litt opp til han, men Oliver har satt seg i respekt, så i øyeblikket er han sjefen. Helt greit.

Etter litt prøving gikk alle fire hundene helt fint sammen, da var det liv i stua! hehe
Da vi stod opp søndag var det utrolig spennende å snuse rundt, det luktet jo helt anderledes enn det pleier! Var nesten ikke behov for å gå ut, men det var ingen bønn…
Dersom dette er standard for bursdager gleder vi oss til Neo sin 1. års dag! Da blir det liv i leieren…

Einatur.

Vi dro en tur til Eina i går. Stine (med kneet) og Tor Arne har nemlig hentet valp i helgen. En Gordon Setter ved navn Luna. I tillegg har de en Dachs på ni år som heter Siko. Han har fått en betennelse i nesen (i tillegg til å være gammel) og kan dermed ikke brukes til jakt lenger. Stakkars…, men søt(?) lue har han da i hvert fall.

IMG_2067_1.JPG

Neo og valpen fant tonen med en gang og de herjet rundt på verandaen fra vi kom til vi dro hjem. Med unntak av en liten pause i bur, da de voksne fikk lyst på is.

Luna er akkurat som Neo var (er?), nemlig gal! Kreftene tar aldri slutt. Til og med Siko, som aldri har vært særlig leken, ble inspirert og slang seg med et par ganger.

IMG_2061_1.JPG

Spennende både for to- og firbente. Regner med at det blir flere turer på oss….

VALP

valp_med_tau.jpg

  

Lill’charm-Toller’s Neo Oliver

Den 19. juli 2005 var en fin solskinnsdag. På Gjøvik var det soleseg-vær og i Sandnes kom det 8 valper til verden. En av de var Neo. Han har 6 brødre og en søster. Pappa er Canagold’s Petrie og mamma er Lill’charm-Toller’s Scarlett Ecum.  Tiden fra 19. juli til 9. september gikk tregt. I ventetiden var vi veldig heldige og fikk oppdateringer og bilder av valpene. De var ganske urolige etter hva vi skjønte, så det var ikke bare bare å få tatt bilder av de.

Mens vi ventet på Neo brukte vi masse tid på å diskutere oss frem til et navn. Det eneste vi til tider var enige om var vel at den stakkars valpen måtte få et navn. Det var Øyvind som til slutt fant Neo. Jeg ønsket meg en Noah, en Lukas, en Isak eller kanskje en Leo… Vi brukte også masse tid i dyrebutikker. Kjøpte leker, bur, skåler, turbånd, tannbørste, tannkrem og alt annet den lykkelige selger i dyrebutikken klarte å finne frem.

Utrolig nok kom endelig helgen vi kunne hente lille vennen. Det var så utrolig spennende! Navnet var enda ikke helt klart, og vi viste ikke helt hvilken valp vi kom til å få. Det eneste vi viste om den var at den skulle ha hvit haletupp.

Det var så fint å komme til Sandnes og få se valpene. De var så utrolig søte og små! Mamma’n og pappa’n bodde der begge to, så vi fikk hilst på de også. Pappa’n til Neo var en skikkelig stor type. Oppdretterene synes Neo var det beste navnet, mener å huske vi da stod mellom Neo og Noah. Så da ble det en Neo på oss.  Alle valpene måtte ha et mellom navn på O, Kanadiske byer på O. Da vi så navnet Oliver valgte vi dette. På den måten ble Neo oppkalt etter border collien Oliver. Oliver skal etter hva ryktene forteller være stolt over dette.

Lørdag 10. september.  Endelig! Vi reiste til familien Grude tidlig på formiddagen. Fikk med oss en nybadet og bitteliten, litt redd Neo. Men han var så søt og herlig. Turen hjem gikk veldig bra. Han lå litt i fanget mitt, men for det meste lå han på gulvet ved føttene mine. Vi stoppet og luftet oss litt innimellom. Han var relativt skeptisk til å være unna bilen, så gjemte seg for sikkerhetskyld under den.   Vi var innom Hvittingfoss en tur. Her besøkte vi tante Kari og Magne. Vi var kjempeheldige og traff på Stine, Ida, Maia og Bamse også, og fikk i tilegg servert mat. Både to og firebente. Etter en lang tur hjem kom vi oss endelig tilbake til Gjøvik. Neo hadde klart seg supert hele turen. Ikke ble han kvalm og ikke gråt han. En eksemplarisk valp! (så langt i alle fall)