I dag er det karneval i barnehagen. Hele uka har gått med til forberedelser, både hjemme og i barnehagen. Amelia og jeg var på leting etter det perfekte antrekket mandag eller tirsdag. Inne på lekebutikken på CC fant vi ikke det helt store. HUn ønsket ikke å være pippi, frosk, prinsesse eller heks. Hun kunne til nød være tiger “… men jeg kan jo være tigergutt da mamma….”  Ønsket var å være Minni Mus, og vi tuslet derfor litt slukøret ut av lekebutikken da vi innså at de ikke hadde det vi trengte. Turen gikk så innom Kappahl, og der fant vi en lilla kjole vi var enige om at kunne ligne på Dolly, med dette i bakhodet tuslet vi videre til H&M. Og sannelig, der fant vi nesten alt vi trengte!

Vi har hatt en diskusjon om Minni Mus har røde negler, det har hun vist ikke… Hun har heller ikke svart nese, bare sånn at dere vet det! Så i dag tidlig sa jeg til Amelia, da må du ha det fint på karneval! 

- Nei mamma, ikke karneval, jeg skal være Minni Muuuuuuuuuuus!

Og Det var hun…

Når jeg gikk inn på morsom nå var det litt stusselig synes jeg. Det var veldig mye sykdom, og til admin har jeg en liten klage om at den gamle headeren var mye morsommere Vel, siden jeg egntlig ikke har så mye nytt å meddele ble det et lite dypdykk i bildearkivet!

Amelia liker å gjøre så godt som akkurat det vi gjør. Hun gir gjerne dukkene “tupp”, og hun vil gjerne holde Christine… Det er veldig koselig, men varer ikke lenge om gangen da Amelia har funnet ut at Christine er litt tung for seg….  Ganske greit egentlig, så starter hun ingen løfteseanser alene

Ellers er Amelia veldig flink til å hjelpe til med lillesøsteren sin, her foreksempel blir Christine tørket etter alle kunstensregler med et silketørkle….

Amelia forsøker også hermelek med Christine, og hvem som hermer etter hvem er uklart, men de koser seg i alle fall!

Vi har den siste tiden frekventert ulike møbelbutikker, og et par av gangene har Amelia vært med. En herlig liten medhjelper. Da vi var på siste “tokt” fant jenta seg en virkelig god tv-stol… Desverre matcher ikke denne helt interiøret ellers, men hva gjør vel det når den som matcher er minst like god???

Da Amelia var liten gikk vi på babysang. Hun var med både før og etter jul, men jeg klarer ikke huske når hun startet, bare at det var etter høstferien 2008. Det hele ble avsluttet av diplomutdeling før jul, og på nyåret 2009 var vi på’n igjen. Det var sommeravlsutning på Skumsjøen, men vi fikk ikke vært med fordi vi var på Kypros mener jeg å huske.

I dag var det Christine sin tur, og vi tuslet bort til klokka elleve. Litt rart var det å være tilbake. Vi tuslet inn samme døra, parkerte vogna og selv om alt var det samme var det liksom helt anderledes. Det var jo ingen av de kjente fjesene fra sist der, naturlig nok, men noen kjente var det likevel. Og heldigvis kom Maren og Hedda og holdt oss med selskap, Det var trygt og godt for en nybegynner.

Instruktøren, Elin, var og den samme, og hun kjente meg igjen fra sist, og det var koselig. Sangene var de samme, men noen endringer var gjort, blant annet var fallskjermen byttet ut med en annen!

Christine så ut til å kose seg, så nå vet vi hva vi gjør på torsdager fremover! (desverre hadde vi ikke med kamera i dag)

På vei hjem fra barnehagen kan Amelia gjerne fortelle oss at hun ikke vil hjem til huset deres, hun vil handle. Da aller helst på cc… Tror det er noe med at det er så fine ganger der, med bakker og det hele, som er veldig gøyale å løpe i. Det er og noen spennende butikker der, noen har ender, andre sko og ikke minst noen har sakser.

Og huset deres, det er huset våres sier vi, men tja, Amelia har jo sitt eget hus så kanskje det hun tenker på?? Desverre har huset til Amelia fått noen takskader som antageligvis ikke dekkes av forsikringen… Men man kan fremdels bo der altså!

Romjulen går utrolig fort, og vi har rukket mye men desverre rekker man ikke alltid alt man har tenkt til. 

Amelia og Christine ønsket god jul i pepperkakekjolene sine og jeg tror faktisk de ønsker å si godt nytt år i de også Her er derfor noen av bildene som ble forkastet til årets julekort.

Når en pepperkakebaker, tar han først en tur på Ikea, for å kjøpe seg litt deig… Og det neste han må gjøre er å skaffe et bakelag, slik at bakingen går fort… Ikke helt slik originalen går, men husker jeg rett så rotet de litt i originalen også

Men, vi har bakt pepperkaker. Det ble hjerter, stjerner, menn, damer, griser og ikke minst giraffer

Som seg hør og bør må man jo kle seg rett for anledningen, og hva er mer naturlig enn å kle seg ut som pepperkake under pepperkakebakingen??

Den store pepperkakejenta i huset her er veldig glad i pepperkaker, og skuffelsen ble derfor ganske stor når hun oppdaget at våre Ikea-pepperkaker smakte surt… Deigen derimot var langt fra sur

Og pepperkakebaking tar på for både liten og stor, så vips lå begge jentene og sov, mens pappa’n satt og trykket ut pepperkaker helt alene…