Author Archive

Fra og med nå og et års tid fremover vil vi ha en 2 åring i hus. 2 år er en morsom alder. Jeg spurte Amelia en dag om hun var mamma sin prinsesse, svaret jeg fikk var ca. dette: Nei, Bela e hannemanne! Det betyr altså at Amelia er Handy Manny Så til alle som bekymrer seg for likestilling og rosa og alt det der, en rosakledd kjolejente kan være Handy Manny! Null stress

Bursdagen ble feiret med besøk av besteforeldre, oldemødre, tanter, onkler og faddere En koselig feiring i et skikkelig norsk julivær, dvs. øspøsregn.

Read the rest of this entry »

Amelia og jeg ble med Lene, Preben, Amanda, Anders, Ellen, Eline Nathalie og tante Bjørg på gårdsbesøk på Bruflat. Her er det en koselig åpen gård, www.skogheimsenteret.no, med masse ulike aktiviteter. Det var en lavo med plass til 40 personer, telt, åpne sletter og mulighet for både overnatting og utleie til selskapligheter.

Read the rest of this entry »

For et herlig liv!!!! Akurat nå driver Per Kristian og snekrer for harde livet mens jeg ligger på sofaen og slapper av.

Vi har planer om å få ferdigstilt verandaen på nordvestsiden av huset og det tror jeg blir utrolig deilig og ikke minst flott! Øyvind og Per Kristian var i godt driv her før en dag, da ble det støpt og ordnet… To be continued.

Dette er vel litt slik jeg husker Kristoffer Robin, og ser for meg at han skal se ut. 

Vi har nå sett litt Ole Brumm på Playhouse Disney og jeg lurer litt på hva det er som skjer med Kristoffer Robin. Han har begynt å bruke hårbånd! Enten har de skiftet ut karakteren til Kristoffer Robin eller så lurer jeg på om det er noe annet som skjer med han.

Etter litt søkevirksomhet ser jeg jo at den karakteren har endret seg masse opp gjennom årene. Ole Brumm har jo også forandret seg fra originalen, men ikke på helt samme måte som Kristoffer Robin synes jeg…

Ah, klokka viser 06.14 og det er ett minutt til klokka ringer. Jeg ligger våken i sengen. Øyvind sover. Det er god plass i sengen. Amelia sover i sin egen seng. Hun har ligget der siden hun sovnet kvelden før, rundt 20.30….. Det var det med å sovne da.

…

Det er snart sengetid og klokken viser 18.30 i det vi går på badet. Her er rutinen blitt at Amelia sitter litt på potten i tillfelle og så tar vi på pysj. Vi krangler litt om hvordan vi skal pusse tenner, vi mener Amelia er litt liten til å gjøre det helt alene og hun protesterer høylytt. Så tusler vi ut i sofaen hvor vi roer ned med å lese bok og synge, mens vi spiser lul (fluor).

Hun er litt uenig i taktikken skal det vise seg. Klokka er 19.00 og vi spør forsiktig om Amelia har lyst til å gå å legge seg i sengen. Det nikkes forsiktig, og vi tusler inn til banne (bamsen). Litt slitne og forsiktig optimister forsøker vi å legge henne ned. Amelia legger seg ned, og sovner. Eh… nei, det var vist slik vi ønsket det skulle ende… I praksis var det mer som dette:

Vi legger henne ned, (take 1), Amelia ler og reiser seg opp, og vi legger henne ned og ja, dere ser kanskje tegninga?? Så legger vi henne ned, synger natta sang. Etter noen minutter er det stille der inne, og vi sukker lettet, for å bli belønnet med latter, HYL og WRÆL, rop på mamma og pappa… Smokken er kastet vegg i mellom, himmelen brukes som lommetørkle, banne er kastet på gulvet og  jenta selv står og hopper opp og ned i sengen mens hun roper åpp åpp åpp og fryder seg over mamma og pappas mer og mer oppgitte sukk..

Klokka er 19.45 og de frydefulle hvinene er gått over i iltre skrik…. Tålmodigheten er tynnslitt og frustrasjonen til å ta og føle på. De sakte og saklige forklaringene om at, Amelia, nå er det natten og nå må du legge deg ned og slappe av, er mer iltre, vi hører det selv også…

Klokka 20.15 begynner kreftene å ta slutt, Amelia aksepterer at hun kanskje har det like fint liggende som stående. Mamma og Pappa er litt mer rolige, det ser ut som hun skal sovne i dag også. Klokka 20.30 er det stille, og det har vært stille i et par minutter, kan det være at hun sovnet?

…

Klokka er 06.30 og jeg står på badet, under lyden av vann og p4’s radiofrokost hører jeg Øyvind tusler inn til Amelia som roper. De setter seg i sengen og snakker litt før de tusler inn på badet hvor Amelia må en tur på poppa før vi må tene litt(tegne) og finne kær (klær). Etter at klærne er på trengs litt mat, og Amelia er klar over hva hun vil ha. LA KAKE!!!!!!!!!!!!

Jeg har i en lengre periode brukt uanede mengder energi på å lese meg opp på ulike barnevognsmerker, typer og modeller. Nå som Amelia begynner å bli større, og vognbruken mindre har jeg gått tilbake til en annen eldre hobby. Interiørblogger!

Det er så vanvittig mange flotte interiørblogger ute i blogglandia! Noen ganger må man nesten klypse seg selv litt i armen for å forstå at noen faktisk har det slik. “Bærre Lækkert”!!

Interiørblogging kan fort føre til inspirasjon med tanke på rydding og mekking på hjemmefronten. Denne uken har gangen blitt fornyet, og et nytt prosjekt er klart. Maling av skap! Vi ble i dag enige om farge, så da gjenstår det bare å finne frem maling, motivasjon og pågangsmot! Her er før bilde, så får vi se da, om det kommer et etter bilde om en stund

Etter en måneds tid med ekstremskliing og testing av mulige eksisternde "sklier" i huset her, har vi sett det som en nødvendighet å anskaffe en ordentlig sklie. For noen uker siden kom Amelia hjem fra barnehagen, besatt på skliing. Vi skjønte dagen etter at besettelsen kom fra sklien de har fått inne på avdelingen.

Frem til nå har sklien i hoppeslottet vært en liten redning, men den er litt merkelig konstruert slik at det blir skliing med hodet først. Noe som er litt uheldig med tanke på murgulvet… Ellers har bøylen på tripp trappen blitt fjernet, noe som har vært ensbetydende med at den er en sklie. Puffen til krakken er sklie, ned fra sofaen, trappa osv…

Akebrett er også kult, men vi bor litt for langt unna en trygg bakke. Fastland og Hovde er perfekt, egnetlig perfekt avstand også. Men med Neo i en hånd og akebrett i den andre ble det en litt lang tur, med tanke på at det var gruset store deler av vegen. Men der er det sklie, akebakker, skiløyper og husker

Men, vi har kjøpt oss en smoby sklie for store barn!  Det tok Amelia 5 minutter å løse trappen opp og skliingen ned… Litt skummelt synes vi så vi forsøkte som best vi kunne å holde litt tilbake….

JUHUUUUU!