Neo Oliver
KRISE KRISE KRISE (avverget)
Nå er jeg ganske lei meg og fortvilet. Har i noen uker gått og gledet meg vilt til å reise på ferie. MIAMI BEACH HERE I COME! Jeg har sett på nok filmer og tv-serier til å vite at det er her damene befinner seg. Jeg er jo så glad i damer, så jeg har gledet meg enormt til å finne noen snertne amerikanske snupper.
Har vært litt bekymret for den flyturen. Jeg har jo ikke all verdens med erfaring fra kollektivtransport, men jeg er glad i å kjøre bil. Og dersom jeg får ligge nede ved føttene til mamma’n min så er det jo lett match, da er jeg trygg. Hørt rykter om at vi får servert mat på flyet også, og jeg vet av erfaring at mamma søler litt… hehe. Ikke si det til henne at jeg har sagt det.
Fint med besøk… stort sett
Hei, lenge siden sist jeg stakk snuta borti pc’n og skrev et innlegg nå. Her skjer det stadig ting. I helgen har jeg hatt besøk av to viltre krabater. Hvor glad jeg var for det, kan diskuteres.
Fredagkveld stakk Tara (nabo’n) innom. Hun var alene hjemme, og trengte litt selskap. Hun er vel det man kaller rastløs. Jeg for min del setter pris på en tur, etterfulgt av rolige kvelder foran tv’n. Hun derimot setter nok mer pris på tur, etterfulgt av et party. Hun hadde mer energi enn vi som bor her til sammen (sier vel litt om oss også da).
Lørdag var det livat her. Per Kristian kom en tur på dagen og monterte noe lys på badet. Det ble veldig fint, men som den karen bråker!!! Jeg tok meg en tur opp Berg Terrasse mens han var her, for å unngå den verste duringa.
Se så fine spot’er… med dimming! 
Høsten har kommet!
Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe, har hatt det så travelt med andre ting! Tiden flyr av sted. De to siste helgene har jeg vært sauehund! Det er spennende! Jeg trenger litt opplæring i å finne sauene, men når jeg endelig finner ut at de er funnet, da er jeg klar til å jage de… Med andre ord, jeg er kanskje ikke helt komfortabel med sauehundbegrepet. Men, jeg har hatt tre – fire deilige dager i skogen på Hågår. Fri som fuglen! Fantastisk!!! (dessuten ønsker jeg å presisere at jeg er jo ingen sauehund, med en Nova Scotia Duck Tolling Retriver, men ups… jeg foretrekker betegnelsen selvstendig…)
I år var vi ikke med den første helgen på jakt etter sau, men vi har stilt opp på jakt etter unnasluntrerne, og det har gitt god uttelling for nå er alle på plass! De siste sauene kom inn på onsdag, er den siste meldingen vi har fått. Så nå er det bare å holde seg unna skogen, til de er ferdige med å fange Erik Elg.
Jeg har fått nytt skjerf (!)
I det siste har de folka mine bare snakket på hus, hus og atter hus. De gir meg jo en kos innimellom og jeg får meg jo en god tur hver eneste dag, men tror du ikke de går og snakker om hus hele veien da og. Jeg prøver å dra de med mot der alle hundebertene er, men vi ender alltid opp med å gå i feil retning. Håpløst.
I dag derimot, var det min tur til å få all oppmerksomhet. Og jeg fikk til og med en gave da mamma kom hjem. “Åhhhh, så fin du ble”, sa hun, men jeg er litt usikker. Er ikke skjerf en sånn damegreie da? Ikke vet jeg hva som står på det heller, men de ser på det og ler. Uansett. Nå er skjerfet på og jeg får det ikke av meg igjen. Jeg prøver å riste det bort, men neida. Huff.
Heldigvis fikk jeg et tyggebein i tillegg. Og jeg så at de puttet masse godteri i skuffen i gangen. En dag finner jeg nok ut hvordan jeg åpner den. Bare vent!
MANCHESTER UNITED
Mitt valg, vel vel. Jeg har nå blitt en ganske så ekte supporter. Fra før av ser jeg de aller fleste kampene, sammen med pappa’n min. Vi ser de på tv’n. Noen ganger blir jeg skremt av brøl, klapp og latter, mens andre ganger koser vi oss med å se kampen fra stolen sammen.
Denne uken fikk jeg en bursdagsgave på forskudd, et nytt halsbånd! Skulle egentlig vært lenke også, men det kom feil. Fikk snelle isteden, og det trenger ikke jeg, så får vi se om de klarer å bytte den da, de folka mine. Men, mitt nye halsbånd er av typen supporter vennlig.
Størrelsen er litt merkelig, men det passer perfekt på ytterste hakket. Jeg har så kraftig og fin nakke vet dere! : )
Alt jeg behøver å si nå er;
HEIA MANCHESTER UNITED! JOHO!
Blogging
Da er det lenge siden sist vi blogget, igjen.. Tiden går veldig fort. En kjapp oppdatering. Jeg trives veldig godt i den nye jobben min. Det er krevende og spennende, mange kvelder går med til jobbing, men likevel er jeg veldig fornøyd med byttet. Jeg har fått noen oppdrag og solgt noen hus!
Husbyggingen vår går det også fremover med, vi har nå fått muntlig klarsignal fra Gjøvik kommune, endelig! Det ble noen endringer på huset før det ble klart (kommunen fornøyd), men vi tror det blir bra og gleder oss masse! Det blir i alle fall veldig spennende! Regner med det blir mer virkelig når gravemaskinen står på tomta, og regningene kommer inn….
Neo har også opplevd litt i det siste…
Nå er det lenge siden jeg har fått skrevet noe på denne siden min, så aner ikke om den er morsom lengre.
17. mai ble en spennende dag. Jeg fikk lov til å være med å se på toget(?), i år som i fjor. Tog, jeg skjønner ikke hva alle de menneskene som går etter hverandre har med tog å gjøre, tog er farlige og går på skinner, det er da allmennkunnskap! Uansett, folkemengden strenet forbi oss, og det var spennende, frem til… De hersens korpsene! Himmel og hav, det ene bestemte seg for å ta en hvil rett foran der vi stod, og jøje meg, KRIG!!!! Hadde det vært opp til meg da hadde vi reist til nærmeste tilfluktsrom, men nei da, vi skulle stå der og se på.
Etter langt om lenge og lenger enn langt så ble vi da ferdige med å se på tog og jeg fikk meg is, spiderman is rester fra Preben, så takk takk! Ellers var det grilling i hagen til mormor, med jordbær, meloner og selvsagt grillmat. En flott dag med bunader og dresser som endret farge fra mørkt til litt lyst mohair aktig i løpet av dagen : )
Jeg hadde besøk av Rocky nå for ikke så lenge siden. Jeg har visstnok mistet deler av min sosiale intelligens, og ønsker ikke å leke med noen, heller ikke logre eller vise annet tegn en “vil du sloss eller?” Rocky derimot ville være bestis, og alle synes derfor han var SÅ søt…Og jeg så håpløs.
Det gikk ikke stort bedre da Chico invaderte huset mitt en hel helg.. Han er bra korttenkt, han la seg i løpet av natten inne i buret mitt, greit at jeg aldri aldri går inn dit ellers, men akkurat da jeg så hvor fint han lå der, da fikk jeg lyst også, og startet derfor en fight (klokka fem på morgenen). Det var ikke spesielt populært. Da vi skulle spise frokost klikket det og litt for meg, og jeg tror Chico fikk respekt for meg, for han turte ikke spise mer av mine kuler. Men jeg ble stengt inne på kontoret eller tatt med ut for at han skulle på brødskive med leverpostei! Makan.
Ellers var det topp med besøk, vi var ute mye, selv om det var veldig varmt. Vi var på Glæstadtjernet og badet på lørdag og søndag var vi en tur på Eiktunet og duppet. Sprederen ble og satt frem, men hrmf.. Jeg tok ikke sjansen.
Vi var også hjemme hos Chico en tur, og der er det kult! Jeg fant Wilfred! Han er litt skeptisk, men veldig flott farge på han altså. Timmy er derimot litt tøffere, og jeg hadde lyst til å leke litt. Chico tok litt hevn på meg, og sa i fra at her var han sjef, men greit nok det. Vi er ikke mer uvenner enn at vi ikke kan sove i samme seng om natten altså, det er bare at jeg er så redd for å miste min status som absolutt midtpunkt!
Hva mer har skjedd i det siste?! Jo! Nå holdt jeg på å glemme, jeg har hilst på en Toller valp, og kjære vene! Har jeg vært SÅ liten?! Hun var tøff, helt klart! Kastet seg frem, uredd og fryktløs. Hun var ikke redd meg! Jeg stod der og tok i mot, for hun var jo søt da, en liten snerten snelle tenker jeg det blir. Jeg hvisket henne noen valpetriks i øret, så da gjenstår det å se om vi får referater om at hun har blitt en god biter, ulydig og vilter. Nå var hun ikke mer enn 8 uker, og hadde forsiktig antydning til lett biting, og et sovehjerte til tusen.
Nesten så jeg innrømmer at jeg ble sjarmert jeg og 
Halsbånd
Jeg har et veldig fint blått halsbånd. Det er mykt og godt å ha på, men… Nå er det slutt på å bruke det. Halsbåndet er nemlig litt for stort… Og det er ikke noe stramming på det. Det har gått fint i vinter, men nå har det skjedd to uhell og da er det ingen bønn, jeg må gå i skinnbåndet. SKinnbåndet er ikke så fint, for det er jo så stramt i forhold.
Det første uhellet skjedde da vi var og vasket bilen. Vi stod utenfor automaten og så på at den fikk dusja seg skikkelig, stakkars bil. Jeg liker ikke den automaten noe særlig, litt skeptisk til den, den og. Så da jeg synes den er tett nok ved oss (vi står tross alt bare 20 meter bak denne automaten, og den kommer tettere og tettere ved), setter jeg meg ned rister litt på hodet og vips! JEG ER FRI!
Fri midt i Hunndalen! Jeg tar meg en æresrunde! Deilig… Etter noen strenge, strenge “på plass” og “kom”-ordrer som jeg glatt ignorerer, jeg har jo ikke bånd(!) , finner jeg meg en stolpe som lukter veldig godt, og vips er jeg i bånd igjen… Nå skal jeg si de er observante. Jeg forsøker å komme løs en tur til og, men den gang ei… Men moro så lenge det varte?!
Jeg som er så skeptisk, jeg liker å leve litt farlig innimellom, jeg liker bare å velge farene selv…
Da vi var og handlet maling med Stig Anders klarte jeg også å få meg en kort (og da mener jeg kort) æresrunde. Det var skikkelig nedtur, for jeg løp så kort før Stig Anders fikk tak i meg at jeg ikke rakk å tisse en gang før jeg var tilbake i buret i bilen… Tror rett og slett ikke det var verdt det. I alle fall ikke nå som jeg er fanget i det brune skinnbåndet isteden. Men… Jeg er lovet et nytt mykt og godt bånd, bare vi finner et som passer med justering!
Nå har jeg endelig fått hilst på Bamse.
Han er stor altså.. Rimelig tøff også, men jeg er tøffest!
Jeg aner fred og ingen fare, reiser på besøk til mormor som vanlig. Den hagen der er kul! Det er bare et par dumme ting der, det blir fort litt masete, for det er ikke gjerde rundt hele hagen så det er alt for fristende å stikke av gårde. Nede i hagen stikker jeg over til Bonnie, hagen hennes lukter skikkelig godt. Ellers er mormor sin hage ganske bra den også, takket være den sky katten som bor der. Han lukter skikkelig godt, i alle fall på avstand. Jeg har ikke fått sjansen til å komme tett innpå han enda. Det som er litt teit er at noen har stjålet gjerdet de hadde ut mot veien, så det er alt for lett å komme seg langt av gårde… Men stort sett går det fint. Vel vel… Nok avsporing.
Da vi kom ned på lørdag, var det en annen hund på verandaen. Jeg la ikke merke til han med en gang da jeg hadde det veldig travelt med å spore opp katta (fant den ikke nå heller). Men plutselig så skvatt jeg til, der på verandaen sto en skikkelig svær golden etterligning. BAMSE!
Omsider, jeg setter halen til værs, buster den til og gjør meg klar til hilsing! Men hva skjer?! Han gjør akkurat det samme, men boffer veldig i tillegg. Jeg er ikke dårligere, og vips er det litt kaos. Jeg kommer meg inn, uten å hilse… Greit nok.
Setter fart mot kattematen, men nå igjen har noen fjernet den… Makan så uflaks jeg har bestandig.
Etter en god stund kommer Bamse inn, og vi skal få lov til å leke. På grunn av størrelsen, klarer han å få kastet meg i bakken, og jeg lander på ryggen. Filleren! Men… hehe bare pass deg Bamse, jeg klarer på mirakuløst vis å komme meg unna tateren, og da er jeg på topp, vi bråker litt og løper litt. Jeg legger meg ned på teppet og han kommer mot meg, men hehe det skulle han ikke gjort, for dette er min mormor sitt hus! Jeg knurrer skikkelig og gjett hva?! Han blir så redd at han stikker unna og tisser på seg. (og sofaen)
I’m the boss, the one and only
Etter dette går det mye bedre, jeg får sove i fred under bordet og han spiser opp tyggetauet mitt. Like greit for det er ikke så spennende det tauet da, nå er det i alle fall borte 