Det var det for denne gang…

Så var det slutt, i alle fall hos oss. Januar er her, og det er 11 måneder til vi ser julemor og julefar igjen. Til Christine sin bursdag, som ble feiret 1. advent pyntet vi med to nisser på trappa og disse ble nokså passende kalt julemor og julefar av husets 3-åring. Nå i dag, da vi la de samme nissene på loftet hadde de byttet navn til Amanda og Preben….

Her burde jeg naturligvis hatt bilde av den julepynta trappa vår, men det tror jeg rett og slett ikke vi har… Undertegnede har antagelig til gode å gå ut døra eller noe i jula… Eller kanskje vi rett og slett ikke kom oss ut på grunn av det merkelige dørhåndtaket vårt?

 Dette er ikke julefar.... Men en nisse.

Juletreet fikk stå inne her i nesten to uker, men i dag ble det pakket vekk. Januar er ingen julemåned for meg. Jeg liker ventetiden før jul, og synes det er koselig å pynte da. Når jul-og nyttårshelgen er over synes jeg derimot julepynten har gjort sitt, og er klar for normalen igjen.

Sølv og perler

I år fikk jentene sitt eget juletre, i kjelleren. Her hadde jeg tenkt Amelia skulle få pynte treet med temmelig frie tøyler, det var bare det at julen kom så fort i år. Jeg mente å kjøpe treet i god tid, men det kom i hus 22. desember, utpå kvelden. Da lå Amelia over hos mamma (sin mormor), og vi hadde fullbookede dager frem til 3. dag, derfor pyntet jeg det selv. Amelia fikk lov å pynte treet i stua sammen med meg, og hun har pyntet oldemor Synnøve sitt juletre i år, så hun taklet et ferdig pyntet tre veldig bra. Men, altså, tilbake til dette treet. Jeg pyntet det med belysningen jeg hadde på juletreet jeg pleide å ha på rommet mitt da jeg var liten. Jeg husker fremdeles den herlige følelsen av å legge seg i sengen (den Amelia sover i nå), og se rommet badet i svakt nydelig lys. Jeg husker jeg og Stig Anders måtte dele de fargede pærene, for vi hadde to belysninger, en med hvite vanlige pærer og en med fargede. Vi ville begge ha den med farger, og løsningen ble fem hvite og fem fargede pærer på hver av oss. Nå er jeg usikker på om diskusjonen kanskje ville vært en smule annerledes… En annen ting jeg har problemer med å glemme er barnåler i gulvteppe på rommet mitt. De små spisse nålene var antageligvis tett ved håpløse å få vekk, og jeg mener å huske vi slet med barnåler i månedsvis. Kanskje dette har traumatisert meg….

traumereaksjon??

 

…høyt i toppen den blanke stjerne, men den grønne duppeditten for å få festet stjerna og lyset er forsvunnet, så her ble det den skakke lysende stjerne. Populært uansett. Pynten er som man ser røde kuler, men også noe hjemmestrikket. Det er tre kuler og kurver laget av min mormor. Koselig!

Nå er vi klare for 2. januar. Planleggingsdag i barnehagen, vanlig hverdag og nok klesvask og husarbeid til å holde oss temmelig opptatt resten av dagen (og uka)…

4 tanker om “Det var det for denne gang…”

  1. Hehe husker belysningen! Her hjemme har vi forresten mer av pynten du hadde på. Den grønne duppeditten tror jeg er her… Stig Anders fikk også et lite plast tre av mormor, som han syntes var helt topp 😉 Og Amelia har pyntet juletre hos oss i år også.

    1. Da tror jeg den grønne må ha gått av seg selv, for den har vært her 😉 Vi brukte den i Panoramavegen i alle fall 🙂

      Heldige Amelia som får pynte trær både her og der, men slipper slakte de 😉

  2. Takk for at vi fikk komme i juleselskap og se det flotte julepyntede huset! 😀 Hos oss er det jul litt til 😉 hehe

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *