En liten oppdatering fra sykehuset

Oki, for å rydde opp i eventuelle misforstålser er vi ikke på sykehus, vi er hjemme. Men, etter antall host og legebesøk siste tiden synes jeg egentlig beskrivelsen passet.. Selv om det jo er Christine som er litt småsyk, og ikke huset, men nok om det. Etter uendelige hostekuler og timer med endeløs surkling, er vi temmelig oppgitt. Man vil jo så gjerne hjelpe henne, men hva skal vi gjøre? Vi ble enige om at jeg skulle ta kontakt med med helsestasjonen på mandag, så det gjorde jeg. Jeg trasket av gårde i håp om å treffe “vår” helsesøter. Vurderte ringe, men tenkte det var vanskeligere å avvise meg personlig enn via telefon.

SKJULT INNHOLD

Her har vi valgt å skjule noe innhold for uregistrerte brukere. Det vil vises så fort du logger deg inn i boksen oppe til venstre på morsom.no ...

Ta kontakt med oss for å opprette en bruker til deg.


Jeg liker å tro at helsesøster ble en anelse satt ut da hun så oss igjen. Men trass i en helt sikkert veldig travel hverdag, tok hun seg god tid til å se og pusle med Christine. Tross vanvittige valker følger ikke Christine kurven sin helt optimalt, noe helsesøster ikke helt liker. Så etter å ha fortalt og snakket med helsesøster om alle legebesøk og frustrasjonen over ikke å få noen andre svar enn, joda, hun har en del slim, men det sitter ikke fast, sa jeg at jeg trenger ingen lege til å lytte på henne, jeg hører hun surkler og vet hun har slim. Det jeg lurer på er hva vi kan gjøre for å hjelpe henne.

SKJULT INNHOLD

Her har vi valgt å skjule noe innhold for uregistrerte brukere. Det vil vises så fort du logger deg inn i boksen oppe til venstre på morsom.no ...

Ta kontakt med oss for å opprette en bruker til deg.

Helsesøster tok en telefon til barnepoliklinikken her på Gjøvik. Jeg har jo trasset meg til en time der, som oppfølging av oppholdet på Lillehammer. De (Lillehammer) mener det ikke er nødvending for hun er jo frisk(!) når de sender henne hjem. Sikkert derfor jeg var hos legen igjen fredag, ringte tilbake til Lillehammer søndag, og hos helsesøster mandag. Og hadde en unge som hostet meste av bilturen hjem fra sykehuset onsdag. Men, helsesøster finner ut at vi har fått time på barnepoliklinikken i slutten av mai (!), men pga manglende vektøkning og den nylige innleggelsen klarer hun å fremskynde timen slik at vi kom inn i går. Det må jeg si er flott!

SKJULT INNHOLD

Her har vi valgt å skjule noe innhold for uregistrerte brukere. Det vil vises så fort du logger deg inn i boksen oppe til venstre på morsom.no ...

Ta kontakt med oss for å opprette en bruker til deg.

Christine og jeg troppet derfor opp på sykehuset her i går, kl 13.15 og da ble hun lyttet på, joda hun surkler og etter litt lesning på dataen med mye mhm, hm og jaha fra legen, mens jeg sitter der og underholder Christine og funderer på hva han funderer på blir vi etterhvert sendt på røntgen. Bildene var fine, hva det vil si er jeg litt usikker på, men altså, etter røntgen blir det enda litt mer venting, (veldig morsomt med en Christine som som har sovet 30 min siden kl 8 og nå er klokka to….)

Etterhvert tusler vi sammen med legen inn på kontoret hans og der konkluderes det etter litt mer hmming at hun har betente luftveier. Det blir tatt noen telefoner og blir litt fart i sakene, så kl 15.30 er vi på vei hjem med forstøver og noe fancy som heter pulmicort som skal puttes i den forstøveren. Det er noe betennelsesdempende astmalignende medisingreier. Christine skal ikke bruke det for alltid, men vi fikk beskjed om å gi to ganger i går og en i dag, for så ta kontakt med barnelegen igjen idag. Etter et par forsøk fikk jeg tak i han i dag, og en periode fremover nå skal vi gi pulmicort morgen og kveld. Rett etter påske skal vi på ny sjekk, og da håper jeg hun er kvitt surklingen slik at vi kan rydde vekk forstøveren!

That’s all for now….

3 tanker om “En liten oppdatering fra sykehuset”

  1. Har du søkt etter ytteligere råd hos din kusine Nina som er helsesøster da ?? Kanskje kan hun ha noen tips. Hun har også egne erfaringer med sin familie på dette feltet. Kanskje kan dere dele erfaringer??? Du har forøvrig noen deilige barn. Jeg smeltet fullstendig når Amelia tok farvel med meg sist, med kommentaren:
    «Du får ha det bra da. Kari» Deilig, tillitsfull unge. Sjelden en møter ett så lite menneske som er så trygg og åpen, selv om vi ikke sees så ofte. Og lille gode Christine som lå der så snill, blid og tålmodig. Håper dere kan gå våren og sommeren lyst i møte. Klem fra tante.

    1. Å, det var nydelig sagt tante!!!!! Takk takk 🙂

      Jeg har ikke snakket med Nina i det siste, men det bør jeg selvfølgelig gjøre… Det er godt å kunne dele erfaringer med andre 🙂

  2. Håper virkelig dette hjelper på nå! Krysser fingrene for at lille prinsessa snart er helt bra igjen! God påske fra gjengen her 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *