Fint med besøk… stort sett

Hei, lenge siden sist jeg stakk snuta borti pc’n og skrev et innlegg nå. Her skjer det stadig ting. I helgen har jeg hatt besøk av to viltre krabater. Hvor glad jeg var for det, kan diskuteres.

Fredagkveld stakk Tara (nabo’n) innom. Hun var alene hjemme, og trengte litt selskap. Hun er vel det man kaller rastløs. Jeg for min del setter pris på en tur, etterfulgt av rolige kvelder foran tv’n. Hun derimot setter nok mer pris på tur, etterfulgt av et party. Hun hadde mer energi enn vi som bor her til sammen (sier vel litt om oss også da).

Lørdag var det livat her. Per Kristian kom en tur på dagen og monterte noe lys på badet. Det ble veldig fint, men som den karen bråker!!!  Jeg tok meg en tur opp Berg Terrasse mens han var her, for å unngå den verste duringa.

CIMG2655
Se så fine spot’er… med dimming! 🙂

Utpå kvelden kom Frøydis på besøk, men hva i alle dager?! Hun hadde med seg en fyr. Hva skal vi si, en FRANSK BULLDOG! Arnold. Hrmf… Altså, først og fremst så trodde jeg Frøydis var ”min”, all oppmerksomhet rettet mot meg, rundt meg, ja noe i den duren. Det kom fram at Arnold bare var på besøk hos henne, takk og lov for det. Han var vel også det vi kan kalle ivrig. Hadde gått fra byen og opp hit, enda så var han klar for slossing. Jeg er ikke så glad i slossing, så jeg var en høflig vert, så langt det lot seg gjøre.

CIMG2660  CIMG2668

Jeg lånte bort sengen min (da ble det mer husfred), fyren tok seg nemlig den frihet å hoppe opp i sofaen. Siden jeg vet det ikke er lovlig, sa jeg klart og tydelig i fra hva jeg syntes om det. Da låner jeg heller bort sengen min, blir ingen sinte stemmer av det. Jeg fikk heller masse ros! Å, så snill du er Neo og slik. Litt sleip må man få lov til å være.

CIMG2662  CIMG2671

Akkurat nå var Tara innom igjen… Hun hopper over rekkverket på verandaen, går det an?! Og så stakk hun innom oss på veg inn igjen til seg selv. 🙂

Hundenaboen min Charlie er død. 🙁 Den store skumle schæferen på hjørnet. Han ble ti år, og døde av sykdom. Jeg har jo alltid vært redd han og hans rasevenner, men det er trist å se pappa’n hans gå på tur alene. Det minner oss alt for mye om livets realiteter. Tremenningen min Bamse (i Hvittingfoss) er også død. Det er så trist å høre om slike ting, så til Stine med familie: VI TENKER PÅ DERE!

Et siste avsnitt om lydighet før jeg stikker ut på søndagsturen min. Jeg har funnet ut at jeg klarer meg fint på egenhånd. Det er ingen vits i å alltid høre på hva menneskene sier. Det er heller ikke nødvendig og fotfølge de nå når man går på tur. Det er mye spennende som skjer utenfor de stiene de går på, så noen avstikkere alene kan være spennende. Likevel, det veldig smart å komme når noen roper ”På plass”, da vanker det godbiter! Lureri, men så sulten som jeg er, lar jeg meg gladelig lure. Ellers går det greit med hverdagslydigheten tror jeg. Inne i alle fall.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *