Etter en måneds tid med ekstremskliing og testing av mulige eksisternde "sklier" i huset her, har vi sett det som en nødvendighet å anskaffe en ordentlig sklie. For noen uker siden kom Amelia hjem fra barnehagen, besatt på skliing. Vi skjønte dagen etter at besettelsen kom fra sklien de har fått inne på avdelingen.

Frem til nå har sklien i hoppeslottet vært en liten redning, men den er litt merkelig konstruert slik at det blir skliing med hodet først. Noe som er litt uheldig med tanke på murgulvet… Ellers har bøylen på tripp trappen blitt fjernet, noe som har vært ensbetydende med at den er en sklie. Puffen til krakken er sklie, ned fra sofaen, trappa osv…

Akebrett er også kult, men vi bor litt for langt unna en trygg bakke. Fastland og Hovde er perfekt, egnetlig perfekt avstand også. Men med Neo i en hånd og akebrett i den andre ble det en litt lang tur, med tanke på at det var gruset store deler av vegen. Men der er det sklie, akebakker, skiløyper og husker

Men, vi har kjøpt oss en smoby sklie for store barn!  Det tok Amelia 5 minutter å løse trappen opp og skliingen ned… Litt skummelt synes vi så vi forsøkte som best vi kunne å holde litt tilbake….

JUHUUUUU!

Amelia elsker ris og kan få i seg enorme mengder. Hun vet ellers veldig godt hva hun liker og ikke liker, spesielt på påleggsfronten. Kjøttpålegg i alle varianter pleier å være en sikker vinner.

Vi regnet derfor med at gryterett ville være en perfekt middag. Der tok vi feil gitt. Hun smakte så vidt, men det var ikke aktuelt å spise uansett hvor mye vi lokket og lurte.

Pitabrød med ost og kalkunkorv ble til slutt redningen. Nam, nam!

På drikkefronten skjer det imidlertid ting. Vi trener på å drikke fra “voksenglass” og i dag gikk det veldig bra. Jeg vil anslå at hun fikk i seg omtrent like mye som havnet på genseren.

Gud sa til Eselet: Du skal kalles et esel. Du skal slite hele dagen og vil bli kalt dum som takk. Du skal bli 20 år gammel. Eselet svarte: Hmm, det høres ikke ut som noe godt liv. Kan jeg ikke nøyes med å bli 5 år? Gud aksepterte.






Så skapte Gud hunden. Gud sa: Du skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, leve av middagsrester og passe på huset. Du blir 35 år gammel. Hunden svarte: Kan jeg ikke nøyes med å bli 15 år? Gud aksepterte.






Så skapte Gud papegøyen. Gud sa: Du skal kalles papegøye. Du skal sitte i et hjørne i stuen og gjenta alt folk sier, til stor irritasjon for alle. Du skal bli 75 år. Papegøyen svarte: Kan jeg ikke nøyes med å bli 50 år? Gud aksepterer.



Så skapte Gud mannen…



Gud sa: Du skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. Du skal være smart og intelligent og du styrer og bestemmer over denne verden. Du skal leve i 20 år. Mannen svarte: Det høres ut som et godt liv, men kan det ikke vare litt lengre? (det er så her at mannen bruker sin intelligens for første gang) Kan jeg ikke få de 15 år eselet ikke ville ha, de 20 år som hunden avslo og de 25 år papegøyen ikke hadde lyst på? Gud aksepterte.



Derfor lever mannen et deilig liv frem til han blir 20. Så blir han gift. De neste 15 år sliter han hele dagen og blir kalt dum som takk. Så får han barn, lever av middagsrester og passer på huset de neste 20 år. De siste 25 år sitter han i et hjørne i stuen og gjentar alt folk sier, til stor irritasjon for alle.

Selveste “Dokka” tidligere kjent som Gokkoa har kommet til rette!

Vi har forsøkt å erstatte henne med en lignende dukke, ha på klærne på en annen men til ingen nytte. Her en dag dukket “Dokka” opp sammen med en del forsmå klær. Gjensynsgleden er stor og neglisjeringen av reservedukkene har vært påfallende…  “Dokka” har nå ny fast plass i sengen, sammen med brum…